Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
177 treff
Nynorskordboka
177
oppslagsord
skitur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tur
(
1
I
, 2)
som ein går på ski
Døme
vi gjekk ein fin skitur langs vatnet
Artikkelside
kjensle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kensla
‘attkjenning’
Tyding og bruk
evne til å
kjenne
(
2
II
, 2)
;
kjenslesans
Døme
merke ei pirrande kjensle i huda
;
miste kjensla i handa
(umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon
;
sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
Døme
ha skiftande kjensler
;
ha varme kjensler for nokon
;
politikaren spelar på kjenslene til veljarane
;
glede er ei fin kjensle
;
du må ikkje leike med kjenslene mine
(evne til)
medkjensle
Døme
eig du ikkje kjensler?
synspunkt som ikkje byggjer på kunnskap
;
aning
(1)
,
førekjensle
,
oppleving
Døme
ha ei kjensle av at kvelden blir bra
;
eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av
;
få kjensla av å bli sett av læraren
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
;
eg er i finare form no
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
;
ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
styresnø
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
snølag (på skare) som gjer det lett å styre på ski
Døme
håpe på fin styresnø
Artikkelside
styrt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
styrte
Tyding og bruk
sterk, brå straum
;
sprut
Døme
båten fekk ein
styrt
innover ripa
kraftig regn
;
jamfør
styrtregn
fin sprut av vatn
;
dusj
(1)
Døme
ta ein kald
styrt
det å styrte ned utan kontroll
Døme
motoren slutta å fungere før styrten
som etterledd i ord som
flystyrt
Artikkelside
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
usjåleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lite pen eller fin
;
ufager
,
uven
,
stygg
(
2
II
, 1)
Døme
eit usjåleg og bleikt andlet
som blir lagd lite merke til
;
liten
(1)
Døme
eit usjåleg, lite hus
Artikkelside
oppsummere
oppsummera
verb
Vis bøying
Opphav
etter tysk
Tyding og bruk
gje eit kort samandrag
;
samanfatte
,
resymere
Døme
oppsummere handlinga i ei bok
;
det vart ein fin dag, oppsummerer ho
;
han oppsummerte møtet med å seie at partane ikkje kom fram til noka avtale
Artikkelside
symmetri
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
,
opphavleg
‘sammål’
;
av
sym-
og
-metri
Tyding og bruk
det at to halvdelar kan oppfattast som spegelbilete av kvarandre
;
til skilnad frå
asymmetri
(1)
i overført tyding: ytre samsvar eller gode proporsjonar mellom dei einskilde delane av ein heilskap
;
balanse
(3)
Døme
hagen har fin symmetri
;
dei arbeider med den manglande symmetrien i forholdet
Artikkelside
svær
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stor
;
kraftig
;
tjukk
Døme
ein stor, svær kar
;
det kom ein svær lastebil
;
dei bur i eit svært hus
;
dei har brukt svære summar
;
dei blir berre sværare og sværare
tung
(2)
,
grov
(
3
III
, 1)
Døme
svær sjø
uvanleg
Døme
det er svært som det blæs
;
dei hadde svært til hastverk
flink, dugande
Døme
han er ein svær jeger
;
du er svær til å gå på ski
veldig ivrig
;
fæl
(2)
Døme
han er svær til å snakke
;
ho er svær til å lyge
brukt som
adverb
: i høg grad, veldig
Døme
elevane er vortne svært flinke i matte
;
det er svært så fin du er
;
vi har det svært bra
Artikkelside
1
2
3
…
18
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100