Nynorskordboka
oppsummere
oppsummera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppsummeraå oppsummere | oppsummerer | oppsummerte | har oppsummert | oppsummer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| oppsummert + substantiv | oppsummert + substantiv | den/det oppsummerte + substantiv | oppsummerte + substantiv | oppsummerande |
Opphav
etter tyskTyding og bruk
gje eit kort samandrag;
Døme
- oppsummere handlinga i ei bok;
- det vart ein fin dag, oppsummerer ho;
- han oppsummerte møtet med å seie at partane ikkje kom fram til noka avtale