Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
784 treff
Nynorskordboka
784
oppslagsord
stå att
Tyding og bruk
vere igjen
;
vere levna
;
Sjå:
stå
Døme
det stod litt att på ei flaske
;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
Artikkelside
blåse støvet av
Tyding og bruk
ta opp att
;
aktualisere
;
Sjå:
blåse
,
støv
Døme
blåse støvet av lyntogvisjonane
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
Tyding og bruk
ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode
;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
katten har stått utanfor heile natta
;
stå
og grunde på noko
;
hunden diltar etter overalt kvar eg står og går
;
stå på tå for å nå opp til øvste hylla
;
barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
eg elskar å stå på ski
;
han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg
;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
barna er
stått
opp or senga
;
sola
står
opp i aust
;
han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
la pengane stå i bank
;
buskene stod i sikksakk
;
bøkene har stått heilt utan system i hylla
;
begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover
eller
ut i vêret
;
peike, stikke
Døme
flammane stod rett til vêrs
;
håret står til alle kantar
i
overført tyding
: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak
eller liknande
Døme
han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka
;
vi
står
ved inngangen til ei ny tid
;
stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd
eller
halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
han står og spikrar opp ei ny postkasse
;
han stod om bord på skipet i fire år
;
han har stått læretida si ut
;
eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
huset
står
tomt
;
garasjen
stod
ferdig i mai
;
hagen
står
i blom
;
hotellet stod i lys loge
;
det stod 1–1 ved pause
;
spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til
eller
på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
partane står heller likt
;
eg står på same side som deg i denne saka
;
påstand har stått mot påstand
;
resultatet
står
i samband med førebuingane
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
stå brud
;
stå modell
;
han stod vakt heile natta
;
ho står konfirmant til våren
ikkje flytte
eller
røre seg
;
stoppe
Døme
stå
still!
stå heilt i ro
;
hjula på bilen stod
;
bussane stod fast
;
døra stod ikkje eit sekund
;
togene står
;
munnen stod ikkje på ho
vere på same staden
eller
i same tilstanden
;
bli verande
Døme
huset har
stått
i mange hundre år
;
slå ned ein påle så han
står
støtt
;
la deigen
stå
natta over
;
la bilen
stå
, så går vi i staden
i
overført tyding
: vere uendra
Døme
tilbudet står framleis
;
avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
brukt som adjektiv:
ein
ståande
talemåte som er ofte i bruk
;
ho har ståande invitasjon hos oss
i
overført tyding
: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast
;
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III
, 1)
Døme
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen
eller liknande
;
bestå
(1)
;
motsett
stryke
(8)
Døme
eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg
;
finne stad
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
adressa
står
utanpå
;
namnet
står
langt nede på lista
;
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
Døme
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
;
minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning
;
drive
(
3
III
, 2)
,
strøyme
(
1
I
, 2)
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
støvskya stod
;
sjøen stod inn som ein foss
;
der ute
står
havet rett på
;
det stod ein god varme frå omnen
i
språkvitskap
: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
subjektet
står
i nominativ
Faste uttrykk
la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
ha æra
eller
ansvaret for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
gjelde utan endring
avtala
står
fast
ikkje kome seg vidare
køen stod fast i tunnellen
;
han stod fast i oppgåve to
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre
eller liknande
diktatoren står for fall
;
rekorden stod for fall
;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur
;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
presentere seg på ein viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
gje inntrykk av å vere
;
framstå
(2)
dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til
;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst
;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
skulde nokon pengar
fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
romanen står i gjeld til kriminalsjangaren
;
han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person aleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg
;
stoppe opp
;
gå i stå
køen står i stampe
;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane
;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt
eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
vere i en bestemd tilstand eller skikk
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde
;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
Artikkelside
støv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
stof
Tyding og bruk
små, lette fjom
;
dumbe
,
dust
(
1
I
, 1)
Døme
tørke støv
;
langs grusvegane blir det mykje støv
;
ha ei finstove som berre står og samlar støv
fint pulver eller fine partiklar
som etterledd i ord som
gullstøv
svevestøv
vegstøv
Faste uttrykk
blåse støvet av
ta opp att
;
aktualisere
blåse støvet av lyntogvisjonane
bøye seg i støvet for
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
i alders støv
i alderdomen
riste støvet av føtene sine
bryte opp og forlate noko
eg rista støvet frå heimstaden av føtene mine og flytta til Trondheim
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stykki
;
samanheng
med
stokk
(
1
I)
Tyding og bruk
del av ein heilskap
;
del
(1)
,
bit
(
2
II
, 2)
,
parti
(1)
,
bete
(
2
II
, 3)
,
lott
Døme
bryte av eit stykke sjokolade
;
skjere to store stykke av kaka
;
lese det første stykket av boka
;
eit stykke av åkeren
;
lese eit stykke av ei bok
einskild ting eller individ av fleire liknande
;
stykk
;
forkorta
stk.
Døme
epla kostar to kroner stykket
;
kjøpe fire stykke av kvart slag
;
det kjem fem stykke til middag
unikt eller spesielt eksemplar av noko
som etterledd i ord som
arvestykke
praktstykke
del av veg
;
strekning
(2)
Døme
katten følgde etter meg eit stykke
;
hytta låg eit stykke frå sjøen
i
overført tyding
: del av lengre prosess eller tidsperiode
Døme
eit stykke ut i skuleåret får dei praktiske testar
;
det er eit godt stykke att fram til dei blir einige
(kortare) tekst
;
artikkel
(1)
,
innlegg
(4)
, forteljing
Døme
skrive eit stykke i avisa
som etterledd i ord som
aktstykke
skriftstykke
kunstnarleg arbeid
Døme
eit stykke av Ibsen
;
spele eit stykke av Grieg
som etterledd i ord som
kinostykke
musikkstykke
teaterstykke
arbeid eller oppgåve som er i gang
eller
som er utført
;
verk
(
2
II
, 1)
,
verk
(
2
II
, 2)
;
bidrag
(2)
,
yting
(2)
Døme
eit godt stykke arbeid
;
eit fantastisk stykke kunst
som etterledd i ord som
karsstykke
kunststykke
meisterstykke
reknestykke
sveinestykke
Faste uttrykk
eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
eit stykke på veg
til ei viss grad
;
til dels
eg forstår argumenta eit stykke på veg
i det stykket er dei like
på det punktet er dei like
i stumpar og stykke
i veldig små bitar
;
i fillebitar
rive arka i stumpar og stykke
i stykke
i ulike bitar
;
frå kvarandre
rive brevet i stykke
;
glaset fall og gjekk i stykke
når det kjem til stykket
når det verkeleg gjeld
stykke for stykke
bit for bit
to alner av same stykket
to av same (dårlege) slaget
Artikkelside
atterstøe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som står att
;
(bygnings)rest,
leivning
Artikkelside
trakke
,
tråkke
trakka, tråkka
verb
Vis bøying
Opphav
av
trø
(
3
III)
Tyding og bruk
setje foten mot eit underlag
;
gå og
trø
(
3
III
, 1)
(på same staden)
Døme
hesten stod og trakka og ville av stad
flytte på seg til fots
;
vere i stadig rørsle att og fram
Døme
gå og trakke i dørene
stampe eller jamne med føtene
Døme
trakke høylasset
;
trakke ned graset
;
trakke unnarennet i ein hoppbakke
;
det er trakka veg i snøen
setje foten på eller i noko
Døme
trakke på pedalane
;
ho trakkar på gassen
;
ungane trakka i sølepyttane
Faste uttrykk
trakke i salaten
gjere eller seie noko uhøveleg
;
dumme seg ut
trakke ned
trø ned eller presse foten mot underlaget
trakke ned gasspedalen
fornærme,
krenkje
(1)
dei kjente seg trakka ned av sjefen
;
somme er fæle til å trakke ned på andre
trakke opp
lage spor eller veg i terrreng eller snø
trakke opp ein sti
;
han trakka opp ei skiløype
trakke over
setje foten feil slik at ein skar okla
spelaren slo opp att okleskaden når han trakka over
trakke på
behandle nokon dårleg og nedverdigande
ho trakkar på folk
;
han kjende seg trakka på
;
ein må ikkje la seg trakke på
;
dei ville ikkje bli trakka på
Artikkelside
opptrykk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
trykk
(
3
III)
Tyding og bruk
det å
trykkje
(5)
på nytt
Døme
opptrykk er naudsynt
noko som er trykt opp att
;
avtrykk
(3)
Døme
den nye utgåva er berre eit fotografisk opptrykk av den førre
Artikkelside
trutne
trutna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrútna
;
av
truten
Tyding og bruk
bli
troten
(
1
I)
;
svelle opp
;
hovne
Døme
føtene har trutna
om treverk: svelle ut
eller
bli tett av væte
Døme
den gisne stampen har trutna etter han vart sett i vatn
;
døra har trutna så ho går ikkje att
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
han hadde ikkje noko problem med oppgåva
;
det er ikkje noko nytt i dette forslaget
;
dette er ikkje noka løysing
noko av ein …
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til …
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
;
ein einaste
ho ville ikkje vite av nokon ein
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
1
2
3
…
79
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
79
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100