Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 105 oppslagsord

ærleg

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein ærleg og tru tenar;
    • tene pengar på ærleg vis
  2. som ikkje lyg, sann, truverdig, oppriktig
    Døme
    • vere ærleg mot ein;
    • seie si ærlege meining
    • i uttrykk:
  3. som adverb: retteleg, verkeleg
    Døme
    • dette hadde han ærleg fortent

Faste uttrykk

  • ærleg talt
    når sanninga skal seiast

veritabel

adjektiv

Opphav

frå fransk av verité ‘sanning’ av; latin verus ‘sann’

Tyding og bruk

Døme
  • ryke i hop i eit veritabelt slagsmål

vengebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

knokkel i fugleveng

Faste uttrykk

  • ta ved vengebeinet
    i overført tyding: ta (nokon) verkeleg fatt

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp, i tyding 5 frå lågtysk; av verpe (2

Tyding og bruk

  1. kast (3) med garn, not
  2. i overført tyding: heldig handel, kupp, funn (3)
    Døme
    • gjere eit verkeleg varp på salet;
    • litt av eit varp for tollarane
  3. ihopkasta dunge (1, 1)
  4. tau, trosse til å forhale fartøy med

urealistisk

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje i samsvar med det som er verkeleg eller rimeleg;
Døme
  • urealistisk tanke, mål;
  • det er urealistisk å tru at …

tru 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trú; samanheng med trygg og trøyst

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er mi (faste) tru at det er slik;
    • leve i den (lykkelege) tru(a) at alt er i orden
  2. tiltru, tillit (til at noko(n) skal utvikle seg positivt), god von
    Døme
    • ha god, dårleg, stor, lita, inga tru på noko(n);
    • miste trua på at det skal lykkast
  3. religiøs overtyding;
    mytisk førestilling
    Døme
    • barnetru;
    • folketru;
    • gudstru;
    • ov(er)tru;
    • åndetru;
    • den kristne trua;
    • trua på Gud;
    • miste trua;
    • vere sterk, veik i trua;
    • trua på underjordiske
    • om tilsvarande overtyding eller livssyn
      • alle blir sæle i si tru
  4. Døme
    • love noko på tru og ære

Faste uttrykk

  • få ein på trua
    overtelje ein (til å gjere noko)
  • i god tru
    utan å vite korleis stoda verkeleg er
    • gjere ein avtale i god tru

so menn, så menn

adverb

Opphav

samandraging av opphavleg så som dei heilage menn veit

Tyding og bruk

sanneleg, verkeleg
Døme
  • jau så menn!
  • det har du så menn rett i

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segnfå sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuldpå liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det

stykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stykki; samanheng med stokk (1

Tyding og bruk

  1. del som er skild frå eller teken av noko;
    Døme
    • bryte av eit stykke sjokolade;
    • skjere eit stykke av kaka;
    • eit stykke smørbrød;
    • eit stykke av åkeren
    • del, parti
      • lese eit stykke av ei bok;
      • falle, gå i stykkegå sund;
      • rive i stumpar og stykke
  2. forkorta stk.
    Døme
    • arvestykke;
    • epla kostar to kroner stykket;
    • kjøpe fire stykke av kvart slag;
    • det kjem fem stykke til middag
  3. (veg)strekning
    Døme
    • følgje ein eit stykke (på veg);
    • hytta låg eit stykke frå sjøen
  4. Døme
    • skrive eit stykke i avisa
  5. kunstnarleg arbeid
    Døme
    • kinostykke;
    • teaterstykke;
    • eit stykke av Ibsen;
    • spele eit stykke av Grieg
  6. verk (II,1 og 2)
    Døme
    • karsstykke;
    • kunststykke;
    • meisterstykke;
    • reknestykke;
    • sveinestykke;
    • eit godt stykke arbeid;
    • i det stykket er dei likepå det punktet

Faste uttrykk

  • når det kjem til stykket
    når det verkeleg gjeld
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alner av same stykket
    to av same (dårlege) slaget

stram

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. som er tøygd eller stramma ut;
    Døme
    • stram line
    • som sit tett og fast kring noko
      • buksa sat stramt kring hoftene og låra
  2. Døme
    • ein stram fyr
  3. Døme
    • eit stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska, andletet
  4. Døme
    • ei stram lukt
  5. Døme
    • eit stramt budsjett;
    • det er ein stram arbeidsmarknaddet er vanskeleg å få nok arbeidskraft;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • køyre med stramme taumar
    òg: halde under streng kontroll