Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

vitnesbyrd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt vitnisburðr; eigenleg ‘vitneutsegn som blir boren fram’

Tyding og bruk

  1. fråsegn, utsegn bygd på personleg kjennskap
    Døme
    • kome med eit vitnesbyrd;
    • rangt vitnesbyrd
  2. i religiøst mål: vedkjenning frå truande
  3. Døme
    • eit vitnesbyrd om framgang

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna

Tyding og bruk

  1. få, oppnå (vinst, premie)
    Døme
    • vinne (i) ei idrettstevling;
    • vinne førstepremie;
    • vinne det store loddet;
    • vinne eit slag, ein krig;
    • vinne ei sak;
    • vinne i tipping, i eit lotteri;
    • vinne over konkurrentane
  2. ha framgang;
    Døme
    • vinne tilslutning (for ei sak);
    • vinne fram med ideane sine
  3. skaffe seg, oppnå
    Døme
    • vinne ære og makt;
    • vinne vener;
    • vinne godhug;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid
  4. greie, vere god til
    Døme
    • arbeide alt ein vinn;
    • eg vinn ikkje (med, på) alt arbeidet
  5. drive, få fram
    Døme
    • vinne ut malm, olje
  6. refleksivt: kome seg, bli betre
    Døme
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom

Faste uttrykk

  • vinne innpå
    hale innpå

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar); jamfør gate (1;
    forkorta v.
    Døme
    • stikke ut, byggje veg;
    • offentleg veg;
    • privat veg;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. ofte i overført tyding: rørsle, gang (mot eit mål)
    Døme
    • gå sin veggå bort;
    • leggje hindringar i vegenlage hindringar;
    • kva er i vegen?kva står på?
    • om reise eller liknande:
      • det bar(st) i veg(en);
      • kome seg i veg(en);
      • vere på veg heim;
      • følgje eit stykke på veg;
      • vere langt på veg samdemykje godt, stort sett samde;
      • noko på vegennokolunde;
      • vere tre månader på veggravid i tredje månad
  3. Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
    • i overført tyding:
      • gå vegen om departementet med ei sak;
      • nye vegar i politikken;
      • gå hin vegen medgå til atters med
  4. Døme
    • ha lang veg heim;
    • det er berre tida og vegensjå tid (1, 5);
    • sjå nokon på lang veg
  5. Døme
    • kledeveg;
    • matveg;
    • i den vegen er han greii så måte, i det stykket

Faste uttrykk

  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå i vegen
    vere til hinders
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • ikkje gå av vegen for
    jamvel (gjere noko kritikkverdig)
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast; mislykkast
  • ikkje vere av vegen
    vere bra, ha noko for seg
  • lage veg i vellinga
    få arbeidet unna, greie godt opp
  • leggje i veg
    fare av stad
  • på god veg
    i god framgang
  • rydde av vegen
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til vegar
    få tak i
  • ta på veg
    bli sint, fare opp (for noko)

trivnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrifnaðr

Tyding og bruk

det å trivast;
god framgang;
Døme
  • det er god trivnad i heimen;
  • ha trivnad med det ein gjer

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

fransk terrain; av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
    Døme
    • jaktterreng;
    • skiterreng;
    • skogsterreng;
    • ope, tungt, vanskeleg, ulendt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
    • òg i overført tyding:
      • det politiske terrenget
  2. område som ein rår over, no berre i overført tyding, i faste uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
  • tape terreng
    miste makt, popularitet og liknande
  • vinne terreng
    ha framgang, styrkje stillinga si

teknologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld teknologi
Døme
  • teknologisk framgang;
  • teknologisk institutt

suksess

substantiv hankjønn

Uttale

suksesˊs el. sykseˊ

Opphav

fransk succès, frå latin eigenleg ‘framgang’; samanheng med suksedere

Tyding og bruk

godt utfall;
Døme
  • ha suksess som skodespelar;
  • boka vart ein suksess;
  • følgje opp ein suksess

skanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå italiensk av scanso ‘vern’

Tyding og bruk

  1. festningsverk, oftast av ein oppkasta jordvoll med skyttargraver, dekningsrom og liknande
    Døme
    • vere den siste på skansenvere den siste som gjev seg;
    • bli driven frå skanse til skansestadig måtte gje seg, dra seg attende
  2. attarste del av øvste dekket på større fartøy;

Faste uttrykk

  • ta ein skanse
    òg: ha framgang

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. volum, utstrekning, plass (som noko treng eller fyller);
    (tilhalds)stad
    Døme
    • det var rom til 45 i bussen
    • utstrekning i tre dimensjonar
      • det var eit ope rom mellom husa;
      • utstrekning i tid og rom;
      • gje gleda rom;
      • gje rom for noko;
      • det var ikkje rom for tvil;
      • synet hans vann romvann terreng, hadde framgang
  2. avdeling, skild del (av hus)
    Døme
    • to rom og kjøken;
    • ei lommebok med fire rom
  3. i bunden form eintal: univers, lufthav
    Døme
    • stire ut i rommet

periodevis

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skjer i periodar;
    • periodevis framgang
  2. adverb:
    • periodevis går det bra