Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
48
oppslagsord
ekvivalere
ekvivalera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
aequivalere
‘ha same verdi’,
jamfør
ekvi-
Tyding og bruk
gjelde likt med, ha same verdi som, svare til eller vege opp
Døme
ekvivalere ei utdanning
Artikkelside
ekstrapolere
ekstrapolera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
polire
‘glatte, polere’
Tyding og bruk
i matematikk: rekne ut ukjende storleikar ut frå kjende storleikar
;
jamfør
framskrive
Døme
ekstrapolere trendar
i overført tyding: overføre frå noko kjent til noko ukjent
Døme
ekstrapolere eigne erfaringar til å gjelde all forsking
Artikkelside
tale
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala f
Tyding og bruk
det å
tale
(
2
II
, 1)
, det å seie noko
;
snakk
,
prat
,
røde
(
1
I)
Døme
skrift og tale
evne til å
tale
(
2
II
, 1)
eller
bruke røysta, språket
;
taleevne
Døme
ha dårleg tale
etter fransk
parole
: bruk av språket hos den einskilde, til skilnad frå
språk
(1)
talespråk
, (nasjonal)språk
Døme
daglegtale
;
uttale
;
ein film med norsk tale
det ein seier
Døme
klar, tydeleg tale
samtale
(
1
I)
,
samrøde
(
1
I)
,
drøfting
få nokon i tale
i
uttrykk
:
ikkje (vere) tale om
–
ikkje vere spørsmål om; ikkje kome til å skje
det ein seier om eit emne ved eit særleg høve
;
føredrag
,
preike
(
1
I)
Døme
festtale
;
takketale
;
halde tale
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
vere på tale
bli drøfta, nemnd, gjord framlegg om; vere aktuell
vere tale om
bli drøfta, gjelde
Artikkelside
tre i kraft
Tyding og bruk
ta til å gjelde, bli sett i verk
;
Sjå:
kraft
,
tre
Artikkelside
tre
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
treden
;
av same rot som
trø
(
3
III)
Tyding og bruk
trø
(
3
III)
,
trå
(
4
IV)
;
gå
(
1
I)
,
stige
(
2
II)
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
tre attende
dra seg attende, seie frå seg
tre av!
løys opp, forlat geleddet
tre fram
stå, stige fram, syne seg
tre i kraft
ta til å gjelde, bli sett i verk
tre inn
kome, stige inn
Artikkelside
lag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lag
;
samanheng
med
leggje
Tyding og bruk
masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko
;
dekke, belegg
Døme
eit tynt lag måling
;
eit lag med krem
;
vere dekt av eit lag med støv
kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre
;
sjikt
Døme
ei blautkake med tre lag
;
leggje veden i fleire lag
;
ha på seg mange lag med klede
sosial gruppe i eit samfunn
;
samfunnslag
Døme
studentar frå høgare sosiale lag
;
møte menneske frå alle lag i samfunnet
krins av menneske i eit område som høyrer saman
som etterledd i ord som
bygdelag
grannelag
nabolag
sosialt samvær
;
samkome, fest, selskap
Døme
vere i godt lag
;
takk for laget!
halde nokon med lag
;
halde lag for nokon
flokk som arbeider saman
;
organisasjon, samskipnad, klubb
som etterledd i ord som
arbeidslag
bondelag
mållag
salslag
gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
Døme
det beste laget vann
som etterledd i ord som
idrettslag
landslag
måte å fare fram mot nokon på
;
(god) måte å gjere noko på
;
grep
(4)
Døme
ha godt lag med noko
;
ha lag med ungar
med preposisjonen
i
og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
Døme
i meste laget
;
i minste laget
;
boka er i lengste laget
;
klokka sju er i tidlegaste laget
;
løna var i knappaste laget
ibuande eigenskap
;
veremåte
;
tendens
Døme
ha eit underleg lag med auga
;
ha lag til å leggje på seg
som etterledd i ord som
ganglag
hjartelag
sinnelag
humør
(1)
,
sinnstilstand
Døme
vere i godt lag
Faste uttrykk
dei breie laga
den store mengda av folk
;
massane
;
folk flest
dei breie laga av folket
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
gjere nokon til lags
føye seg etter nokon
;
tilfredsstille nokon
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
halde noko ved lag
syte for at noko er uendra eller i stand
halde kollektivtrafikken ved lag
midt i laget
middels
skilje lag
gå frå kvarandre
spele på lag
samarbeide
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
ute av lage
ikkje som vanleg
;
i ulage
eg er ute av lage
Artikkelside
klakke
2
II
klakka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
klaka
‘låte’
Tyding og bruk
banke
(
2
II
, 1)
;
smelle
(
3
III)
Døme
klakke og slå med ein hammar
gå slik at skoa klaprar mot bakken
Døme
dei høge hælane klakkar når ho går
om eldre forhold:
gjelde
(
2
II)
ved å knuse testiklane
Artikkelside
konge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
konungr
Tyding og bruk
mannleg statsoverhovud i eit monarki
;
hovding i ættesamfunn
Døme
Hans Majestet Kongen
;
bli konge etter far sin
;
bli krona til konge
som etterledd i ord som
arvekonge
frankarkonge
unionskonge
vikingkonge
i bunden form
eintal
: regjeringa
Døme
gjelde frå den tid Kongen fastset
herskar over eit (tenkt) rike
;
Gud, Kristus
Døme
han som er konge frå æve til æve
person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
Døme
kongen i norsk kulturliv
;
han var kongen i gata
som etterledd i ord som
aviskonge
skikonge
skyttarkonge
dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge
;
jamfør
kongeørn
Døme
løva er kongen over dyra
som etterledd i ord som
alkekonge
fuglekonge
sildekonge
i kortspel: nest høgaste kort, mellom
ess
(
2
II
, 1)
og
dame
(4)
Døme
ha konge og knekt på handa
i sjakk: viktigaste brikke
Døme
setje kongen matt
Faste uttrykk
i kongens klede
i soldatuniform
kongen på haugen
barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
i
overført tyding
: person som har overtaket eller er dominerande
ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år
;
seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
kongens kar
soldat
Kongens råd
regjeringa
skogens konge
elg
jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside
kastrere
kastrera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
castrare
‘skjere, gjelde’
Tyding og bruk
gjelde
(
2
II)
Artikkelside
gå på
Tyding og bruk
Sjå:
gå
ta fatt
Døme
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
Døme
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
Døme
gå på tap
vere avhengig av, nytte
Døme
gå på stoff
;
gå på medikament
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100