Artikkelside

Nynorskordboka

ekstrapolere

ekstrapolera

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å ekstrapoleraå ekstrapolereekstrapolererekstrapolertehar ekstrapolertekstrapoler!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
ekstrapolert + substantivekstrapolert + substantivden/det ekstrapolerte + substantivekstrapolerte + substantivekstrapolerande

Opphav

av latin polire ‘glatte, polere’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: rekne ut ukjende storleikar ut frå kjende storleikar;
    jamfør framskrive
    Døme
    • ekstrapolere trendar
  2. i overført tyding: overføre frå noko kjent til noko ukjent
    Døme
    • ekstrapolere eigne erfaringar til å gjelde all forsking