Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
39
oppslagsord
vit
,
vett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vit
;
av
vite
Tyding og bruk
tenkjeevne
;
(praktisk) forstand, skjøn
;
klokskap
,
omtanke
Døme
få
vit
;
ha godt
vit
;
snakke som ein har
vit
til
–
oftast: seie (noko) tankelaust
;
bruke
vitet
;
ta til
vitet
;
skremme
vitet
av nokon
;
det leita på
vitet
som etterledd i
til dømes
bondevit
flogvit
næringsvit
samvit
sjøvit
fullt medvit; til skilnad frå
uvit
Faste uttrykk
gå frå vitet
bli galen
utor von og vit
meiningslaust
Artikkelside
vete
2
II
,
vite
veta, vita
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vita
;
eigenleg
‘ha sett’
Tyding og bruk
ha kjennskap til, ha greie på
Døme
eg visste ikkje at du kom
;
veit du korleis det gjekk?
det kan vere lygn, for alt eg veit
;
kjøtkaker var det beste ho visste
;
la nokon
vete
kva ein meiner
–
forstå
;
vete
råd
;
ikkje
vete
kva tannverk er
–
aldri ha kjent
;
ikkje sei det til han du veit
;
så vidt du veit det!
det må gudane
vete
;
eg vil ikkje
vete
av slurv!
dei visste ikkje om det
ha skjøn på, ha evne til
Døme
han veit å lage det
;
dei veit å snu seg
–
ordne seg
;
ikkje
vete
betre
;
er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg
;
han er noko til kar, må
vete
el.
kan du
vete
vere
viss
(
1
I
, 1)
(på)
Døme
du kan aldri
vete
;
det er ikkje godt å
vete
kva ein skal tru
;
eg visste det ville gå slik
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
ikkje vite av seg
vere ute av seg e l
vete korkje ut el. inn
vere heilt i villreie, vere i beit
vite med seg sjølv
vere klar over av seg sjølv, vere trygg på
Artikkelside
resong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
resonnere
Tyding og bruk
sunt vit
;
fornuft, meining
Døme
det fanst ikkje resong i framlegget
Artikkelside
vidd
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
vit
Tyding og bruk
det å vere vittig, åndfull
;
åndrikdom
Døme
la viddet sitt råke narreskapen
Artikkelside
meir
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mykje
(
1
I)
;
jamfør
mest
Tyding og bruk
i større mengd, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Døme
kjøpe meir mat
;
ha meir pengar
;
gjere meir skade enn gagn
;
han har vel ikkje meir vit
;
det er ikkje meir å seie om den saka
;
streve meir enn før
;
gjere meir for å hjelpe
;
dei sa ikkje meir
;
ho har fått meir enn nok av det arbeidet
ut over ei viss grense i tid
;
lenger
(2)
Døme
han bur ikkje der meir
;
eg vil ikkje fare dit meir
brukt til å lage
komparativ
(
1
I)
Døme
meir fillete
;
meir gammaldags
;
han har vorte meir passiv i det siste
Faste uttrykk
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
meir og meir
som finst i stadig aukande mengd eller grad
bli meir og meir elendig
og meir
og anna
staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
så mykje meir som
særleg fordi
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
forstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
forstå
Tyding og bruk
evne til å forstå og tenkje
;
fatteevne
,
vit
Døme
ha ein klar forstand
;
dette går over min forstand
;
lykka er betre enn forstanden
tankeinnhald til eit uttrykk
;
tyding
,
meining
Døme
i bokstavleg forstand
;
dette er kunst i vidaste forstand
;
byggje bru i dobbel forstand
;
ikkje vere bonde i eigenleg forstand
Faste uttrykk
gå frå forstanden
bli sinnssjuk
han heldt på å gå frå forstanden
ha forstand på
ha greie på
ha forstand på tekniske verktøy
i den forstand
på den måten
boka er god i den forstand at ho stiller viktige spørsmål
i ordets rette forstand
i den mest grunnleggjande tydinga til uttrykket
ein konditor bakar ikkje i ordets rette forstand
Artikkelside
mannevit
,
mannevett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vit
(1)
hos eit menneske
Artikkelside
klar i toppen
Tyding og bruk
Sjå:
klar
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
Døme
jubilanten er klar i toppen
Artikkelside
klar
1
I
,
klår
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Tyding og bruk
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Døme
ein
klar
dag
;
klare
stjerner
;
klart
solskin
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Døme
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Døme
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Døme
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Døme
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Døme
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Døme
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Døme
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Faste uttrykk
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100