Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 605 oppslagsord

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk sprake; samanheng med sprake (2

Tyding og bruk

  1. (fullstendig, utvikla) teiknsystem nytta av menneske til å gje meldingar om sanseinntrykk, tankar, kjensler og liknande frå individ til individ;
    særskilt teiknsystem for ei folkegruppe uttrykt i lyd, rørsle, skrift el bilete, eller på anna vis;
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra;
    • det talte språket;
    • det skrivne språket;
    • moderne språk;
    • klassiske språk
  2. uttrykksmiddel som liknar språk (1)
    Døme
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • fuglane, musikken har sitt eige språk
  3. i samansetningar: sitat, skriftord
    Døme
    • valspråk

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
  • ut med språket
    sei det du veit

språke

språka

verb

Tyding og bruk

  1. tale tilgjort og unaturleg;
    Døme
    • kome heim frå byen og språke
  2. bruke uvanlege eller framande ord;
    ha særmerkte ordtak

gjenføding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å begynne på nytt etter ein pause eller i ein ny form
    Døme
    • ei gjenføding av musikksjangeren;
    • ho hadde ei kunstnerisk gjenføding
  2. i religiøst språk: å bli åndeleg gjenfødd (2)

atterfødd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: som er førebudd til å leve saman med Gud;
  2. som har fått styrke eller krefter etter ein svakare periode;

forståingshorisont

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

omfang eller horisont (2) av føresetnader for å forstå noko
Døme
  • dei manglar felles språk og forståingshorisont

gjenfødd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er fødd på ny;
  2. i religiøst språk: som er førebudd til å leve saman med Gud;
    Døme
    • ein gjenfødd kristen
  3. som har fått styrke eller krefter etter ein svakare periode;
    Døme
    • ein gjenfødd diktsjanger

nådegåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: gåve som Gud av nåde (1, 1) har gjeve truande, særleg om åndeleg evne
  2. særeigen evne;
    Døme
    • humoren er ei nådegåve

satemspråk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sanskrit satam ‘hundre’

Tyding og bruk

hovudgruppe av indoeuropeiske språk som har utvikla k-lyden i grunnspråket til ein s- eller sj-lyd;
til skilnad frå kentumspråk
Døme
  • indoiransk, slavisk, baltisk, armensk og albansk er satemspråk

rotvelsk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. blandingsspråk basert på tysk med element frå mellom anna jiddisk, hebraisk og romani, mest brukt i tidlegare tider av grupper av omreisande i delar av Tyskland, Sveits og Østerrike
  2. uskjøneleg språk;

kaudervelsk 2

adjektiv

Opphav

av tysk Kauderwelsch, av sørtysk Kauer, namn på byen Chur i Sveits, truleg samanblanding med kaudern ‘pludre’; sisteleddet same opphav som velsk (2

Tyding og bruk

som er på eit samanblanda eller uskjøneleg språk;
Døme
  • kaudervelsk plapring