Nynorskordboka
kaudervelsk 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kaudervelsk | kaudervelsk | kaudervelske | kaudervelske |
Opphav
av tysk Kauderwelsch, av sørtysk Kauer, namn på byen Chur i Sveits, truleg samanblanding med kaudern ‘pludre’; sisteleddet same opphav som velsk (2Tyding og bruk
samanblanda eller uskjøneleg språk
Døme
- kaudervelsk plapring