Nynorskordboka
gjenføding
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei gjenføding | gjenfødinga | gjenfødingar | gjenfødingane |
Tyding og bruk
- det å begynne på nytt etter ein pause eller i ein ny form
Døme
- ei gjenføding av musikksjangeren;
- ho hadde ei kunstnerisk gjenføding
- i religiøst språk: å bli åndeleg gjenfødd (2)