Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

beslutningsvegring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å vegre seg for å fatte beslutninger;
Eksempel
  • lide av beslutningsvegring
Artikkelside

beslutningstaker, beslutningstager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller instans med myndighet til å fatte beslutninger
Artikkelside

ufattelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kan fatte, ubegripelig (1)
    Eksempel
    • det er ufattelig at slikt kan skje
  2. som adverb: ubegripelig (2), svært, uendelig
    Eksempel
    • ufattelig rik
Artikkelside

forfatte

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og fatte

Betydning og bruk

formulere skriftlig;
Eksempel
  • forfatte et skriv;
  • hun forfattet en roman
Artikkelside

fat

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fat; beslektet med fatte opprinnelig ‘noe som omfatter noe annet’

Betydning og bruk

  1. større skål (1, 1) til å servere mat i
    Eksempel
    • et fat med frukt;
    • sette fram kopper og fat
  2. tønneformet beholder
    Eksempel
    • øl fra fat
  3. rommål for petroleum (1 fat = 158,99 liter)

Faste uttrykk

  • holde fingrene av fatet
    holde seg unna
  • kreve noens hode på et fat
    forlange en henrettet; forlange en ofret som syndebukk (etter Matt 14,8 ff og Mark 6,25 ff)
Artikkelside

fatning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fatte

Betydning og bruk

Eksempel
  • bringe noen ut av fatning;
  • ta noe med fatning

Faste uttrykk

  • miste fatningen
    få panikk
Artikkelside

fating

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med fatte

Betydning og bruk

overstell på kjerre, vogn eller slede
Artikkelside

fate

verb

Opphav

norrønt fata; jamfør fatte

Betydning og bruk

ta fyr;
Eksempel
  • få det til å fate i ovnen
Artikkelside

enkeltvedtak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vedtak gjort av offentlig myndighet som gjelder retter eller plikter til én eller flere bestemte personer
Eksempel
  • fatte enkeltvedtak i mobbesaker
Artikkelside

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2 på dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • perioden var preget av dypt alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    ta en sjanse, risiko
    • vi kastet oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

gåig

adjektiv

Opphav

av gå (2

Tyding og bruk

snar til å merke og fatte;
Artikkelside

fatta

adjektiv

Opphav

av fatte (2)

Tyding og bruk

Døme
  • vere bleik, men fatta
Artikkelside

ufatteleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan fatte eller forstå;
    Døme
    • det er ufatteleg at det går an
  2. Døme
    • ei ufatteleg lykke
    • som adverb:
      • ufatteleg stor, rik
Artikkelside

tungfatande, tungfattande

adjektiv

Tyding og bruk

som er sein til å fatte;
Artikkelside

gløgg 2

adjektiv

Opphav

norrønt gløggr

Tyding og bruk

  1. skarp og snar til å tenkje og fatte;
    Døme
    • gløgge elevar;
    • vere gløgg til å ta etter
  2. Døme
    • ei gløgg vekt
  3. Døme
    • kom inn, ikkje ver gløgg!
Artikkelside

forstå

verb

Opphav

norrønt fyrirstanda, forstanda; frå lågtysk opphavleg ‘stå framfor(for å granske)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forstå kva som blir sagt;
    • utsegna må forståast slik;
    • eg forstod det slik på han at han skulle kome;
    • det forstår seg;
    • forstår du tyrkisk?
  2. kunne setje seg inn i stoda til;
    ha toleranse og sympati for
    Døme
    • eg forstår deg så vel;
    • forstå motparten

Faste uttrykk

  • forstå seg på
    vere flink til, kunne
    • du forstår deg på kunst
Artikkelside

forfatte

forfatta

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og fatte

Tyding og bruk

formulere skriftleg;
Døme
  • forfatte eit skriv;
  • han forfatta ein biografi
Artikkelside

fatteevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å fatte (1);
Døme
  • dette går over mi fatteevne
Artikkelside

fatning

substantiv hokjønn

Opphav

av fate og fatte

Tyding og bruk

åndeleg jamvekt;
Døme
  • ta noko med fatning

Faste uttrykk

  • miste fatninga
    få panikk
Artikkelside

fate

fata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fata; samanheng med fat og fatte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fate tak i noko
  2. fengje, ta fyr
    Døme
    • veden fatar
Artikkelside
Side 2 av 3