Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

i fortrolighet

Betydning og bruk

i hemmelighet;
ikke allment kjent;
Eksempel
  • drøfte et spørsmål i all fortrolighet
Artikkelside

vitenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; tysk

Betydning og bruk

  1. metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskaper etter allment godkjente regler og krav (om intersubjektivitet, klarhet osv.)
    Eksempel
    • formalvitenskap;
    • vitenskap og teknikk;
    • ofre seg for vitenskapen
  2. fagområde som er emne for vitenskap (1)
    Eksempel
    • naturvitenskap, samfunnsvitenskap, språkvitenskap;
    • lage en hel vitenskap av et lite spørsmål

Faste uttrykk

  • empirisk vitenskap
    vitenskap som bygger på observasjoner
Artikkelside

ukorrekt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ukorrekte opplysninger
  2. ikke (allment) akseptert
    Eksempel
    • ukorrekt opptreden, språkbruk;
    • være ukorrekt kledd
Artikkelside

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð nøytrum

Betydning og bruk

  1. hardt strev, slit;
    jamfør stri (1
    Eksempel
    • det ble en strid for å bli ferdig til fastsatt tid
  2. kamp, hard styrkeprøve
    Eksempel
    • bli merket av livets strid;
    • kappestrid;
    • jeg har stridd den gode strid – 2. Tim 4,7
  3. Eksempel
    • utsagnet står i strid med allment godtatt lære

Faste uttrykk

  • stri den siste strid
    dø
  • stridens eple
    gjenstand, emne som en er uenig om
Artikkelside

fortrolighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tillit, åpenhet
Eksempel
  • full fortrolighet;
  • misbruke ens fortrolighet;
  • ha noens fortrolighet

Faste uttrykk

  • i fortrolighet
    i hemmelighet;
    ikke allment kjent
    • drøfte et spørsmål i all fortrolighet
Artikkelside

formaldannende

adjektiv

Betydning og bruk

i eldre pedagogisk teori: som virker allment utviklende på tenkeevnen
Artikkelside

folkekrav

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

allment krav
Eksempel
  • det er et folkekrav at ordningen må bli videreført
Artikkelside

etablert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en trygg og stabil posisjon;
    som er på plass og i funksjon;
    som har etablert seg
    Eksempel
    • etablerte skribenter;
    • en godt etablert bedrift;
    • etablerte familier
  2. allment godkjent
    Eksempel
    • etablerte sannheter;
    • etablert praksis;
    • den etablerte kanon
    • brukt som substantiv
      • en politiker som representerer det etablerte;
      • opprør mot det etablerte

Faste uttrykk

  • det etablerte samfunnet
    det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende;
    establishment
Artikkelside

anerkjent

adjektiv

Opphav

av anerkjenne

Betydning og bruk

som har anerkjennelse;
allment godtatt
Eksempel
  • han er anerkjent som en dyktig lærer;
  • et anerkjent merke;
  • en anerkjent forfatter;
  • etter anerkjente prinsipper;
  • en anerkjent metode;
  • det er alminnelig anerkjent
Artikkelside

anførselstegn

substantiv intetkjønn

Opphav

av anførsel

Betydning og bruk

tegn («…» eller “…”) brukt blant annet ved ordrett gjengivelse av utsagn og for å vise at et ord eller uttrykk ikke er allment godtatt
Eksempel
  • sette noe i anførselstegn
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

latin

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin Latinus, opphavleg ‘som gjeld landskapet Latium’, omkring Roma

Tyding og bruk

språket i Roma og heile Romarriket i oldtida;
forkorta lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noko som er allment godteke
Artikkelside

godta, godtake

godtaka

verb

Tyding og bruk

gå med på;
Døme
  • godta eit tilbod;
  • dei godtok framlegget;
  • ho ville ikkje godta orsakinga;
  • bli godteken av dei andre
  • brukt som adjektiv
    • ei allment godteken sanning;
    • godtekne prinsipp
Artikkelside

god latin

Tyding og bruk

noko som er allment godteke;
Sjå: latin
Artikkelside

i fortrulegheit

Tyding og bruk

i løynd, ikkje allment kjend;
Døme
  • snakke om noko i all fortrulegheit
Artikkelside

allgild

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld allment;
jamfør gild (1)
Døme
  • ei allgild fornuft;
  • allgild kunnskap
Artikkelside

generalpreventiv

adjektiv

Tyding og bruk

som verkar allment førebyggjande eller hindrande;
Døme
  • det må vere strenge straffer av generalpreventive omsyn
Artikkelside

fortrulegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei har stor fortrulegheit med kvarandre

Faste uttrykk

  • i fortrulegheit
    i løynd, ikkje allment kjend
    • snakke om noko i all fortrulegheit
Artikkelside

ålkjend, ålkjent

adjektiv

Opphav

av ål- og kjend

Tyding og bruk

som er vanleg kjend, allment kjend, velkjend
Artikkelside

vitskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. metodisk innsamling, ordning (1) og etterprøving av kunnskapar og hypotesar etter allment godkjende reglar og krav (om intersubjektiv gildskap, klarleik osv.)
    Døme
    • formalvitskap;
    • vitskap og teknikk;
    • ofre seg for vitskapen;
    • i språkspørsmål nektar folk ofte å bøye seg for vitskapen
  2. fagområde som er emne for vitskap (1), eller som blir granska med vitskaplege metodar
    Døme
    • naturvitskap;
    • samfunnsvitskap;
    • språkvitskap;
    • lage ein heil vitskap av eit lite spørsmål – handsame altfor omstendeleg

Faste uttrykk

  • empirisk vitskap
    vitskap som byggjer på observasjonar
Artikkelside

tyngd 1, tyngde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngd; av tung

Tyding og bruk

  1. i fysikk: tyngdekraft;
    trykk (3, 1) frå ein lekam mot underlaget på grunn av tyngdekrafta;
    allment: det å vere tung;
    (stor) vekt, masse
    Døme
    • det er lita, stor tyngd i denne børa;
    • leggje seg på med heile tyngda si
  2. Døme
    • kjenne slik tyngd over seg, for bringa;
    • leggje tyngd på ordet, stavinga
  3. Døme
    • orda hans har slik tyngd;
    • argumentasjonen manglar tyngd;
    • boka har inga tyngd;
    • laget har for lita tyngd i angrepet
  4. Døme
    • tyngda av elevane, arbeidet, trafikken
Artikkelside
Side 2 av 3