Avansert søk

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

stahet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være sta, egensindig

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

ikke skiftende, stø, fast
Eksempel
- været har vært stadig i høst;
- en stadig og pålitelig arbeidskar
hyppig
Eksempel
- være en stadig gjest hos en;
- stadige gjentakelser
konstant (2
Eksempel
- gå i en stadig rus
som adverb: regelmessig, uavbrutt, alltid
Eksempel
- han blir stadig verre;
- det skjer stadig ulykker;
- hun skriver stadig i avisene;
- stadig vekk;
- støtt og stadig

stabukk

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

sta, egensindig person

påståelig

adjektiv

Betydning og bruk

som holder på sitt, sta

forstokket, forstokka

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘gjort stiv’

Betydning og bruk

om person: med fastlåste og foreldede holdninger;

stri (, 3), sta (2), ubøyelig (2)

Eksempel

han er helt forstokket i sin oppfatning;
forstokket mening

envis

adjektiv

Opphav

jamfør vis (

Betydning og bruk

som handler ut fra egne oppfatninger og ikke lar seg påvirke av andre;

som er overbevist om at en selv vet best;

umedgjørlig, sta

egensindig, eigensindig

adjektiv

Betydning og bruk

selvgod, sta (2)

Eksempel

hun var egensindig og lunefull

egen 1

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som egen (

Betydning og bruk

som står på sitt;

påståelig, egensindig, sta

Eksempel

være egen og furten;
ikke vær så egen!

bukkebein, bukkeben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bein på bukk (1, 1)

Faste uttrykk

sette bukkebein
være gjenstridig, sta
de satte bukkebein og ville ikke godta et forlik

Side 2 av 2

Resultat per side: