Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

spredt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • spredt småskog;
    • spredt bosetning;
    • folk bor spredt her i landet;
    • spredte regnbygerenkelte regnbyger, en og annen regnbyge
  2. i militærspråk:

Faste uttrykk

  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden

spre, sprede

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. strø utover
    Eksempel
    • spre gjødsel;
    • formuen ble spredt for alle vinder
  2. Eksempel
    • lampen sprer lyset godt;
    • spre kreftene sine
  3. Eksempel
    • smitten sprer seg lett
  4. Eksempel
    • spre rykter, opplysning
  5. Eksempel
    • spre glede, redsel rundt seg
  6. Eksempel
    • politiet spredte menneskemassene;
    • vinden sprer tåka

Faste uttrykk

  • spre seg
    • drive med mange ting samtidig
    • vokse i omfang;
      øke;
      bre seg
      • smitten sprer seg lett

spredt orden

Betydning og bruk

med større avstand til andre soldater;
Sjå: orden, spredt
Eksempel
  • de rykker fram i spredt orden

gå fiskebein

Betydning og bruk

gå med skituppene spredt i (bratt) motbakke;
Sjå: fiskebein

bebyggelse

substantiv hankjønn

Uttale

bebygˊgelse

Opphav

av bebygge

Betydning og bruk

samling av bygninger;
bebygd område
Eksempel
  • spredt bebyggelse;
  • bymessig bebyggelse;
  • den gamle bebyggelsen i Lærdal

utbre, utbreie

verb

Betydning og bruk

  1. mest i perfektum partisipp: spredt eller foldet ut
    Eksempel
    • teppet lå utbredt på senga
  2. som adjektiv i perfektum partisipp: alminnelig
    Eksempel
    • et utbredt syn;
    • en utbredt misforståelse
  3. gjøre kjent
    Eksempel
    • utbre kjennskapet til nyere litteratur
  4. refleksivt: snakke inngående, prate mye
    Eksempel
    • utbre seg om noe

sporadisk

adjektiv

Uttale

også -aˋdisk

Opphav

fra gresk av speirein ‘strø, så’

Betydning og bruk

spredt, tilfeldig, av og til
Eksempel
  • vi har bare truffet hverandre sporadisk;
  • en sporadisk sykdomtil forskjell fra epidemisk

toppand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten dykkand med fjærtopp i nakken som er vanlig i Nord-Norge og hekker spredt i Sør-Norge, Aythya fuligula

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vindense kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seileneha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vindenhive etter pusten

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja, trolig påvirket av II slenge, egentlig samme opprinnelse som II slynge

Betydning og bruk

intransitivt:
  1. bevege seg hit og dit
    Eksempel
    • henge og slenge;
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • gå og slengeogså: ikke ha noe å gjøre;
    • han slang innom av og til
    • forekomme, dukke opp
      • det kunne slenge en turist av og til;
      • papirene lå og slanglå uryddig, spredt