Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
rote
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slå rot
Eksempel
plantene har
rotet
seg godt
Artikkelside
rote
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
róta
Betydning og bruk
grave
(
2
II)
,
kare
(
2
II)
Eksempel
grisen
roter
i jorda
;
rote
i veska etter noe
;
rote
opp noe
gjøre uryddig, lage
rot
(
2
II)
Eksempel
ikke rot i mine saker!
rote
seg opp i ubehageligheter
Faste uttrykk
rote sammen
røre, blande sammen
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rót
Betydning og bruk
den delen av en plante som går ned i jorda
Eksempel
bjørka har lange røtter
;
skogen råtnet på
rot
;
fra
rot
til topp
–
fra nederst til øverst
rotfeste
(
1
I)
,
festepunkt
Eksempel
tann
rot
, tunge
rot
, hår
rot
fast tak, grunnlag
Eksempel
planen har ikke
rot
i virkeligheten
opphav
,
kilde
rota
til alt vondt
;
hans ideer slo
rot
mellom folket
–
festet seg, fant grobunn
i matematikk
: tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
Eksempel
roten
av, til et tall
–
tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
;
roten
av 16 er 4
i språkvitenskap
: det felles element som er bærer av grunnbetydningen for alle ord som hører til en ordfamilie
;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha sin rot i
stamme fra
rykke opp med rota
ta bort fra grunnen av, utrydde
Artikkelside
rot
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rote
(
2
II)
Betydning og bruk
uorden
,
virvar
Eksempel
alt var i et eneste
rot
;
når han foretar seg noe, blir det bare
rot
Artikkelside
n-te-rot
,
n.-rot
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
i betydingen ‘matematisk konsept’
Betydning og bruk
tall som ganget med seg selv n ganger blir et annet gitt tall
Eksempel
om tallet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3
Artikkelside
ljå
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lé
,
genitiv
ljá
Betydning og bruk
redskap med et skarpt jern- eller stålblad festet på et skaft, brukt til å skjære gress eller korn av rota med
Eksempel
slå gresset med
ljå
blad
(2)
på en
ljå
(1)
Faste uttrykk
mannen med ljåen
døden framstilt som et beinrangel med ljå
Artikkelside
apikal vekst
Betydning og bruk
i
botanikk
: vekst ut fra spissen av stengelen,
rota
(
1
I)
;
Se:
apikal
Artikkelside
stengel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
;
lavtysk
egentlig
‘liten stang’
Betydning og bruk
del av plante over rota som bærer blad og blomst
Artikkelside
snuppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
snubbe
Betydning og bruk
skjære, knipe av
Eksempel
maskinen
snupper
stråene ved rota
;
snuppe
av noe,
snuppe
noe av
Artikkelside
rykke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rykkja
Betydning og bruk
trekke fort, nappe
Eksempel
rykke
opp med rota
;
rykke
i båndet
dra
Eksempel
rykke
fram, nærmere
;
sykebilen
rykket
ut
i buntmakerfaget: skjære skinn opp i lange, smale striper og sy dem sammen slik at hver stripe går i hele plaggets lengde
;
særlig
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
en
rykket
skinnkåpe
Faste uttrykk
rykke en for
avkreve en (noe)
rykke opp
avansere
rykke til
fare sammen
rykke ut med
utlevere, fortelle
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100