Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

kroppsdel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av menneske- eller dyrekropp

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Betydning og bruk

  1. som har liten tykkelse eller liten omkrets;
    smal
    Eksempel
    • tynt papir;
    • en tynn gren;
    • tynne streker;
    • isen er tynnere enkelte steder;
    • når det er så varmt ute, går det bra med den tynneste jakka
  2. om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler;
    ikke tykk;
    Eksempel
    • en tynn og blek liten gutt;
    • ha tynne armer
  3. om væske eller masse: som renner lett;
    lettflytende;
    utvannet
    Eksempel
    • tynn kaffe;
    • tynn olje;
    • tynn suppe;
    • malingen ble for tynn
  4. om gass eller lignende: lite konsentrert;
    lett
    Eksempel
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Eksempel
    • tynn skog;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på trening;
    • det er tynt med nyheter i avisen
    • brukt som adverb:
      • landet var tynt befolket;
      • benkene var tynt besatt
  6. om lyd: uten kraft;
    spinkel (3), sped;
    Eksempel
    • svare med nervøs, tynn stemme;
    • en tynn orgeltone
  7. som mangler tyngde (5);
    innholdsløs;
    Eksempel
    • foredraget var vel tynt;
    • filmen hadde en tynn historie

Faste uttrykk

  • be tynt
    be innstendig og ydmykt
  • en tynn en
    en drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • ligge tynt an
    være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken

attributt

substantiv intetkjønn

Uttale

atributˊt

Opphav

fra latin , opprinnelig perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuere

Betydning og bruk

  1. i filosofi: egenskap som er en essensiell del av det som definerer et objekt, en person, et konsept eller lignende;
  2. symbolsk kjennemerke
    Eksempel
    • hammeren er Tors attributt
  3. kroppsdel som kjønnslig kjennetegn (særlig om kvinnebryst);
    konkret (kroppslig) kjennemerke
    Eksempel
    • kvinnelige attributter;
    • fysiske attributter skal ikke tillegges betydning i et jobbintervju
  4. i språkvitenskap: ord eller ordgruppe (særlig adjektiv) som står direkte knyttet (som underledd) til et substantiv;
    jamfør attributiv

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    2. få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger

vissen

adjektiv

Opphav

norrønt visinn

Betydning og bruk

  1. om plante eller plantedel: som har mistet farge og kraft til å vokse;
    Eksempel
    • en vissen blomst;
    • vissent løv;
    • visne blader
  2. om kroppsdel: slapp og kraftløs
    Eksempel
    • armen ble vissen av slaget;
    • den livløse og visne hånden
  3. om person: tuslete, stakkarslig
    Eksempel
    • en liten, vissen fyr

visne

verb

Opphav

norrønt visna; jamfør vissen

Betydning og bruk

  1. om (del av) plante: bli vissen (1);
    skrumpe inn og forsvinne
    Eksempel
    • blomstene visnet;
    • plantene visner og dør i varmen
  2. om person eller kroppsdel: miste kraft og førlighet;
    bli lammet;
    forfalle
    Eksempel
    • armen visnet bort av slaget;
    • føttene visnet av tretthet;
    • sykdommen fører til at muskulaturen visner bort
  3. i overført betydning: gradvis bli borte
    Eksempel
    • smilet hennes visner;
    • håpet visnet bort

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    1. bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    2. bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    1. begå massehenrettelse
    2. nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    1. ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    2. ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har satt saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    1. stå opp ned
    2. være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Betydning og bruk

  1. plantedel som fester en blomst eller frukt til en stengel eller gren;
  2. Eksempel
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noe
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. bakerste del av en kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med ørene på stilk/stilker
    med full oppmerksomhet på å få med seg hva som blir sagt;
    med stor nysgjerrighet
    • vi sitter med ørene på stilker når hun synger;
    • hun gikk med ørene på stilk i korridorene
  • med øynene på stilk/stilker
    med full oppmerksomhet på å se hva som skjer;
    med stor nysgjerrighet
    • turistene betraktet fossefallet med øynene på stilk;
    • hun lette med øynene på stilker

bryst 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brjóst

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage
    Eksempel
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet;
    • ut med brystet, inn med magen
  2. del av klesplagg som dekker brystet (1;
    jamfør skjortebryst
  3. kortform av brystsvømming
    Eksempel
    • ta sølv på 200 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tung for brystet
  • slå seg for brystet
    1. uttrykke sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • hun slo seg for brystet av sorg
    2. uttrykke selvtillit og selvtilfredshet
      • han slår seg for brystet og triumferer
  • slå seg på brystet
    uttrykke stolthet eller styrke
    • de er lei av politikere som slår seg på brystet over satsingen på politiet

brystkasse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage;
    Eksempel
    • dempe ballen på brystkassa;
    • brystkassa senker og hever seg
  2. del av skjelettet som omslutter brysthulen