Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

kjempe 2

verb

Opphav

fra lavtysk kempen; beslektet med kamp (1

Betydning og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Eksempel
    • kjempe på tørre never;
    • kjempe ved fronten
  2. kappes, konkurrere
    Eksempel
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
    Eksempel
    • kjempe for retten sin;
    • kjempe for en god sak;
    • kjempe mot noe;
    • kjempe seg fram i verden;
    • kjempe en håpløs kamp
  4. prøve å overvinne problemer eller vonde følelser
    Eksempel
    • ha mange vansker å kjempe med;
    • kjempe med gråten

innsatsstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. militær styrke (1, 2) som er klar til rask innsats
    Eksempel
    • innsatsstyrken ble satt inn i en militær operasjon i utlandet
  2. organisert mannskap som blir satt inn ved ulykker, katastrofer og lignende
    Eksempel
    • innsatsstyrken kjempet mot brannen i flere timer

museumsvokter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som vil ta vare på det bestående
Eksempel
  • museumsvoktere kjempet imot endringene

kriger

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. person som deltar eller har deltatt i krig eller annen voldelig konflikt;
    soldat
    Eksempel
    • krigere i kamp;
    • de kjempet mot krigere fra terrorgruppa
  2. person som kjemper hardt for en sak
    Eksempel
    • de gamle krigerne mot politivold

kollaps

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av collabi ‘bryte sammen’

Betydning og bruk

  1. fysisk eller psykisk sammenbrudd
    Eksempel
    • en mental kollaps;
    • han kjempet for livet etter kollapsen
  2. oppløsning av eller totalt sammenbrudd i et system
    Eksempel
    • økonomisk kollaps;
    • en kollaps i internasjonal handel

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til

være kar for/om/til

Betydning og bruk

være i stand til;
greie, makte;
Se: kar
Eksempel
  • han kjempet det han var kar for;
  • han tok i alt han var kar om;
  • han ropte det han var kar til

høvding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫfðingi, av hǫfuð ‘hode’

Betydning og bruk

  1. overhode for en stamme eller et folk
    Eksempel
    • høvdingen kjempet for folkets rettigheter
  2. mest om norrøne forhold: ledende person innenfor en viss krets
    Eksempel
    • han var storbonde og høvding nord i landet
  3. i overført betydning: leder (1) for en sak eller bevegelse
    Eksempel
    • en høvding i vårt kulturliv

gigant

substantiv hankjønn

Uttale

giganˊt

Opphav

av gresk gigas, flertall gigantes; jamfør giga-

Betydning og bruk

  1. i gresk mytologi: stor, jotunlignende skapning som kjempet mot de olympiske gudene
  2. noe stort eller veldig;
    legemlig eller åndelig kjempe (1, 1);
    Eksempel
    • en av gigantene i næringslivet

simile

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av adjektivet similis ‘lik, som ligner’

Betydning og bruk

sammenligning av én ting med en annen, oftest med som eller lik
Eksempel
  • ‘øya er flat som en pannekake’ er en simile;
  • den velkjente similen ‘hun kjempet som en løve’