Avansert søk

78 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

dømme

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Betydning og bruk

  1. avsi dom (1, 1) i en rettssak;
    Eksempel
    • bli dømt skyldig;
    • dømme noen til fengsel;
    • hun ble dømt til å betale saksomkostningene;
    • den tiltalte ble dømt til døden
    • brukt som substantiv:
      • den dømte
  2. utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
    Eksempel
    • dømme en kamp;
    • dømme i en fiolinkonkurranse;
    • dommeren dømte frispark
  3. gjøre seg opp en mening om;
    Eksempel
    • dømme ut fra seg selv;
    • det får andre dømme om;
    • etter alt å dømme er det umulig
  4. sette seg til doms over;
    Eksempel
    • dømme andre strengere enn seg selv
    • brukt som adjektiv:
      • ha en dømmende holdning

Faste uttrykk

  • den dømmende makten
    domstolene
    • den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten

etter alle solemerker

Betydning og bruk

etter all sannsynlighet;
etter alt å dømme;

hvis ikke alle julemerker slår feil

Betydning og bruk

etter all sannsynlighet;
etter alt å dømme;

etter all sannsynlighet

Betydning og bruk

etter alt å dømme;

la hodene rulle

Betydning og bruk

Se: hode
  1. begå massehenrettelse
  2. nådeløst avsette eller dømme ledende personer

ta feil

Betydning og bruk

dømme galt;
ha urett;
Se: feil
Eksempel
  • det er ikke til å ta feil av;
  • det er ikke mulig å ta feil;
  • hun innrømmer at hun tok feil;
  • tror du det, tar du feil!

den dømmende makten

Betydning og bruk

Eksempel
  • den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten

visdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vísdómr

Betydning og bruk

  1. det å være vis (2, 1);
    stor klokskap og innsikt
    Eksempel
    • gå fram i alder og visdom;
    • dømme i saken med stor visdom
  2. noe som vitner om klokskap
    Eksempel
    • visdommen i eldgamle tradisjoner

Faste uttrykk

  • i sin visdom
    brukt ironisk for å uttrykke at noen har handlet med uforstand
    • i sin visdom har regjeringen fastsatt dette

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; beslektet med streng (1

Betydning og bruk

  1. hard (3) og nådeløs;
    urokkelig, stri
    Eksempel
    • være en streng far;
    • være streng, men rettferdig;
    • sette strenge krav til seg selv;
    • strenge regler;
    • få en streng straff;
    • være under streng bevoktning
    • brukt som adverb:
      • dømme noen strengt;
      • se strengt på noen
  2. Eksempel
    • strenge vintre;
    • streng kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  3. Eksempel
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • holde strengt på tradisjonene;
      • her er røyking strengt forbudt

Faste uttrykk

solemerke, solmerke

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sólmerki ‘himmeltegn i ekliptikken’

Betydning og bruk

om eldre forhold: julemerke (2)

Faste uttrykk

  • etter alle solemerker
    etter all sannsynlighet;
    etter alt å dømme