Avansert søk

79 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

dømme

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Betydning og bruk

  1. avsi dom (1, 1) i en rettssak;
    Eksempel
    • bli dømt skyldig;
    • dømme noen til fengsel;
    • hun ble dømt til å betale saksomkostningene;
    • den tiltalte ble dømt til døden
    • brukt som substantiv:
      • den dømte
  2. utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
    Eksempel
    • dømme en kamp;
    • dømme i en fiolinkonkurranse;
    • dommeren dømte frispark
  3. gjøre seg opp en mening om;
    Eksempel
    • dømme ut fra seg selv;
    • det får andre dømme om;
    • etter alt å dømme er det umulig
  4. sette seg til doms over;
    Eksempel
    • dømme andre strengere enn seg selv
    • brukt som adjektiv:
      • ha en dømmende holdning

Faste uttrykk

  • den dømmende makten
    domstolene
    • den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har satt saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

skyldig

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Betydning og bruk

  1. som er skyld i skade, forsømmelse eller lignende;
    som har gjort noe galt
    Eksempel
    • erkjenne seg skyldig;
    • gjøre seg skyldig i feil;
    • kjenne tiltalte skyldig
    • brukt som substantiv:
      • dømme den skyldige
  2. som skylder penger
    Eksempel
    • betale det en er skyldig
  3. som er forpliktet til
    Eksempel
    • være noen takk skyldig

Faste uttrykk

  • bli svar skyldig
    ikke kunne gi skikkelig svar
  • være skyldig til straff
    ha gjort noe som kvalifiserer til straff

straffe 2

verb

Opphav

av straff

Betydning og bruk

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Eksempel
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Eksempel
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt

straffe 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstra spark, kast eller slag direkte mot mål som kan tildeles et lag når en motspiller bryter reglene i eget straffefelt;
Eksempel
  • dømme straffe;
  • brenne en straffe;
  • skåre på straffe

se utenpå

Betydning og bruk

forstå eller dømme noen etter den ytre framtoningen;
Eksempel
  • det er ikke lett å se utenpå noen om de har det vanskelig

utenpå, utapå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. på den utvendige siden av noe;
    på utsiden, på yttersiden;
    ytterst
    Eksempel
    • skrive adressen utenpå konvolutten;
    • ta en genser utenpå blusen
  2. brukt som adverb: på utsiden
    Eksempel
    • huset er pent både utenpå og inni

Faste uttrykk

  • ligge tykt utenpå
    være lett å se eller merke på noen
    • nysgjerrigheten lå tykt utenpå henne
  • se utenpå
    forstå eller dømme noen etter den ytre framtoningen
    • det er ikke lett å se utenpå noen om de har det vanskelig

det er ikke gull alt som glimrer

Betydning og bruk

en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
ikke alt som ser fint ut, er verdifullt;

skjære alle over én kam

Betydning og bruk

dømme eller behandle alle på samme måte;
ikke gjøre forskjell på;

ikke skue hunden på hårene

Betydning og bruk

ikke dømme noen etter det ytre;
Se: hund, hår, skue