Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

verb

norrønt dǿma; av dom (

avsi dom (1, 1) i en rettssak;
idømme
Eksempel
- bli dømt skyldig;
- dømme noen til fengsel;
- hun ble dømt til å betale saksomkostningene;
- den tiltalte ble dømt til døden
- brukt som substantiv:
  den dømte
utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
Eksempel
- dømme en kamp;
- dømme i en fiolinkonkurranse;
- dommeren dømte frispark
gjøre seg opp en mening om;
vurdere, bedømme
Eksempel
- dømme ut fra seg selv;
- det får andre dømme om;
- etter alt å dømme er det umulig
sette seg til doms over;
laste (2
Eksempel
- dømme andre strengere enn seg selv
- brukt som adjektiv:
  ha en dømmende holdning

den dømmende makten
domstolene
den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten