Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

blusse

verb

Opphav

av bluss

Betydning og bruk

  1. brenne med luende flammer;
    gi fra seg lys
    Eksempel
    • bålet blusser
  2. Eksempel
    • åkeren blusset etter regnet
  3. Eksempel
    • hun blusser av glede;
    • kinnene blusset av skam
  4. gi signal med bluss (2)
    Eksempel
    • blusse etter los
  5. i uttrykket

Faste uttrykk

  • blusse opp
    • begynne å brenne kraftig (igjen);
      flamme opp
      • ilden blusset opp
    • i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
      ta seg kraftig opp
      • striden blusset opp igjen

puste

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ta opp i seg og skille ut luft gjennom munnen og nesen;
    Eksempel
    • få problemer med å puste;
    • lufta vi puster inn;
    • han pustet tungt;
    • jeg fikk ikke puste
  2. slippe luft gjennom
    Eksempel
    • regntøy som puster

Faste uttrykk

  • puste på
    stanse arbeidet og hvile litt
    • la oss puste på og samle krefter
  • puste til ilden
    prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
    • det fins krefter som puster til ilden
  • puste ut
    slappe av;
    hvile;
    jamfør puste lettet ut
    • etter noen travle dager kan de puste ut

ild

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Betydning og bruk

  1. flamme (2, 1) fra noe som brenner ved høy temperatur;
    Eksempel
    • sette ild på noe;
    • vulkanen sprutet ild
  2. haug av ved, kvister og annet som skal brennes eller brenner;
    Eksempel
    • gjøre opp ild;
    • sitte rundt ilden;
    • kaste mer ved på ilden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Eksempel
    • gi ild;
    • avdelingen ble tatt under ild
  4. sterk glans, glød
    Eksempel
    • det var ild i øynene hennes
      • som etterledd i ord som
      • morild
  5. Eksempel
    • kjærlighetens ild

Faste uttrykk

  • bli herre over ilden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapene er nå herre over ilden
  • fra asken til ilden
    fra vondt til verre
    • landet gikk fra asken til ilden;
    • hun kom fra asken til ilden
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • i ilden
    • i kamp;
      midt i striden
      • jeg er soldat og har vært i ilden før
    • (stå for tur til å) være med i hard prøve eller konkurranse
      • skulle i ilden foran dommerpanel og publikum
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • puste til ilden
    prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
    • det fins krefter som puster til ilden
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • forskjellige som ild og vann
  • åpne ild
    begynne å skyte

puste til ilden

Betydning og bruk

prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp;
Se: ild, puste
Eksempel
  • det fins krefter som puster til ilden

blusse opp

Betydning og bruk

Se: blusse
  1. begynne å brenne kraftig (igjen);
    flamme opp
    Eksempel
    • ilden blusset opp
  2. i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
    ta seg kraftig opp
    Eksempel
    • striden blusset opp igjen

gjenoppblusse

verb

Betydning og bruk

blusse opp igjen
Eksempel
  • ilden, brannen har gjenoppblusset

funkle

verb

Opphav

fra tysk av Funke ‘gnist’

Betydning og bruk

  1. skinne glimtvis, blusse, stråle
    Eksempel
    • øynene hennes funklet
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • funklende stjerner, diamanter

flare

verb

Opphav

norrønt flaðra ‘gjøle’

Betydning og bruk

blusse opp

blussende

adjektiv

Opphav

av blusse

Betydning og bruk

som gløder av sinnsbevegelse;
flammende, skinnende
Eksempel
  • med blussende kinn;
  • blussende øyne
  • brukt som adverb:
    • han ble blussende rød