Bokmålsordboka
flare
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flare | flarer | flara | har flara | flar! |
| flaret | har flaret | |||
| flarte | har flart |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flara + substantiv | flara + substantiv | den/det flara + substantiv | flara + substantiv | flarende |
| flaret + substantiv | flaret + substantiv | den/det flarede + substantiv | flarede + substantiv | |
| den/det flarete + substantiv | flarete + substantiv | |||
| flart + substantiv | flart + substantiv | den/det flarte + substantiv | flarte + substantiv | |
Opphav
norrønt flaðra ‘gjøle’Betydning og bruk
blusse opp