Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
74 treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
undertegnede
substantiv
hankjønn
Betydning og bruk
brukt for å referere til seg selv
;
jeg
Eksempel
kontakt undertegnede for mer informasjon
;
så vidt undertegnede husker, var festen en suksess
;
ledelsen, inkludert undertegnede, støtter forslaget
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veggr
Betydning og bruk
loddrett del av bygning i mur, tre
eller lignende
som danner side i en bygning eller i et rom
;
loddrett flate som skiller mellom rom
Eksempel
male veggene i stua
;
veggen
mellom stua og kjøkkenet
;
rødmalte
vegger
som etterledd i ord som
betongvegg
endevegg
laftevegg
lettvegg
skillevegg
(loddrett) flate som er side i noe
Eksempel
veggen i heissjakten
;
slå inn veggene i kassa
i biologi: vev
eller lignende
som fungerer som en avgrensende del i et organ
Eksempel
veggen i hjertekammeret
som etterledd i ord som
bukvegg
cellevegg
magevegg
loddrett eller bratt side av fjell
Eksempel
veggen reiste seg bratt foran oss
som etterledd i ord som
bergvegg
fjellvegg
Faste uttrykk
bort i/borti alle vegger
fullstendig meningsløst
forslaget er bort i alle vegger
;
utvisningen var borti alle vegger
bort i/borti staur og vegger
riv ruskende galt
tilbudet var helt bort i staur og vegger
;
beløpet er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstendig meningsløst
;
urimelig
(1)
nedbemanningen var helt bort i veggene
;
forslaget er borti veggene
husets fire vegger
hjemme
(1)
;
innendørs
de tilbringer mesteparten av tiden innen husets fire vegger
;
dette må vi holde innenfor husets fire vegger
i femte veggen
i løse lufta
de satt og stirret i femte veggen
;
hun kastet bøkene i femte veggen
levende vegg
målvakt som ikke slipper inn mål
male fanden på veggen
gi en (altfor) negativ beskrivelse av tilstanden eller framtiden
møte veggen
(brått) gå tom for krefter
;
bli
utbrent
(2)
sette til veggs
stoppe motparten i en diskusjon
eller lignende
med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter, slik at hen blir svar skyldig
sitte i veggene
være en del av en innarbeidet kultur i en bedrift, organisasjon
eller lignende
skriften på veggen
(høytidelig) advarsel om ulykke og dårlige tider
;
mene tekel
snakke til veggen/en vegg
snakke til noen som ikke lar seg påvirke eller som ikke hører hva en sier
å snakke til ledelsen er å snakke til en vegg
;
når jeg stiller spørsmål, er det som å snakke til veggen
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess
;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stå/være som en vegg
være til hinder
;
stenge, hindre
bølgene stod som en vegg foran oss
;
tåken var som en vegg
om målvakt: ikke slippe inn mål
;
stenge buret
hun stod som en vegg hele kampen
;
han var en vegg og slapp ikke inn et eneste mål hele sesongen
vegg i vegg
ved siden av hverandre (som naboer)
de bodde vegg i vegg
;
vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside
tørste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þyrsta
Betydning og bruk
være
tørst
(
2
II
, 1)
;
trenge væske
Eksempel
de tørster i varmen
;
etter all saltmaten tørstet de etter vann
i overført betydning: ha lyst på
;
lengte
Eksempel
tørste etter suksess
;
folk tørster etter kunnskap
Artikkelside
i det store og hele
Betydning og bruk
for det meste
;
til sammen
;
alt i alt
,
stort sett
;
Se:
hel
,
stor
Eksempel
i det store og hele var festen en suksess
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stórr
Betydning og bruk
av betydelig utstrekning eller omfang
;
diger, dryg, svær
;
motsatt
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Eksempel
store
hus
;
vokse seg
stor
og sterk
;
være
stor
for alderen
;
en
stor
by
;
de største landene i verden
;
en
stor
flokk
;
en
stor
familie
;
et
stort
smil
;
kjøpe seg en større leilighet
som gjør mye av seg
;
betydelig
,
omfattende
Eksempel
en
stor
bedrift
;
Norge har vært en
stor
eksportør av tørrfisk
;
tjene
store
penger
;
en
stor
del av innbyggerne
;
stor
forskjell
;
i
stor
målestokk
;
gjøre noen en
stor
tjeneste
;
ikke spise
stort
brukt
som adverb
:
hun gledet seg
stort
over suksessen
;
glede seg
stort
til noe
;
dominere
stort
brukt som
substantiv
kjøpe inn i
stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
et beløp,
stort
kr 45 000
;
huset er 104 m
2
stort
viktig
,
vesentlig
(1)
Eksempel
tidens
store
politiske spørsmål
;
det
store
spørsmål er…
;
en
stor
dag
;
trekke opp de
store
linjene
;
i
store
trekk
;
arbeide for større rettferdighet
;
en
stor
glede
;
en
stor
sorg
;
med største fornøyelse
høy
(
2
II
, 3)
Eksempel
ha
store
tanker om noen eller noe
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Eksempel
bruke
store
ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
han er blitt en
stor
mann
dyktig, berømt
Eksempel
en
stor
vitenskapsmann
;
en
stor
idrettsutøver
;
en av våre største skuespillere
brukt som
substantiv
det blir nok noe
stort
av henne
overmodig
Eksempel
være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
du er en
stor
tosk
;
han var en
stor
unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
ikke være
stort
vant
;
holde et
stort
selskap
full, hel
Eksempel
den
store
kjærligheten
;
det
store
tomrom
ikke
smålig
(1)
Eksempel
være
stor
nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse
eller lignende
Eksempel
du
store
Gud!
du store verden!
du
store
min!
Faste uttrykk
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
for det meste
;
til sammen
;
alt i alt
,
stort sett
i det store og hele var festen en suksess
ikke stort annet
ikke særlig mer
;
nesten bare
ikke se
stort
annet enn svarte skogen
;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være
stort
over 20 år
;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer
;
være mild og overbærende
se
stort
på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
lille oktav
og to oktaver under
enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene
;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord
;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen
Artikkelside
regne
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
regna
Betydning og bruk
falle som
regn
(1)
Eksempel
det
regnet
og blåste
;
dessverre regnet ferien bort i år
;
det regner ute
;
det har regnet i hele dag
;
jeg tror det skal begynne å regne
i overført betydning
: komme i store mengder
Eksempel
det regnet bomber over byen
;
det
regnet
med lovord
Faste uttrykk
når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode
Artikkelside
vind
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vindr
Betydning og bruk
luft som er i mer
eller
mindre sterk bevegelse
Eksempel
vinden
blåser fra nord
;
ha
vinden
i ryggen
;
legge båten opp mot
vinden
;
være ute i all slags
vind
og vær
;
rask som en
vind
;
gardinene blafret i vinden
;
mild vind
;
en isnende vind stod inn fra havet
;
finne ly for vinden
;
vinden suste i bladene
som etterledd i ord som
fønvind
medvind
motvind
nordavind
sønnavind
i overført betydning:
tendens
(2)
Eksempel
forandringens vinder blåser over den lille bygda
;
være upåvirket av tidens vinder
;
det blåser nye vinder av frihet gjennom landet
fis
(1)
Eksempel
slippe en vind
Faste uttrykk
hvilken vei vinden blåser
hvordan en sak utvikler seg
hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser
;
han vet hvilken vei vinden blåser
;
det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
i vinden
på moten
;
aktuell
(2)
,
populær
(1)
,
in
diskgolf er i vinden for tiden
jag etter vind
forgjeves virksomhet, tiltak eller anstrengelse
fredsforhandlingene har vært jag etter vind
snu/vende kappa etter vinden
slutte opp om det som for tiden er mest populært
partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden
;
han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
spre for alle vinder
sende i alle retninger
;
oppløse
kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
vind i seilene
medgang
;
suksess
laget har virkelig vind i seilene denne sesongen
Artikkelside
vellykket
,
vellykt
,
vellykka
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har et ønsket eller lykkelig utfall
;
med godt eller gunstig resultat
;
til forskjell fra
mislykket
Eksempel
en
vellykket
fest
;
operasjonen var vellykket
;
forsøket på etterligning var ikke særlig vellykket
som gjør stor suksess
;
suksessrik
,
suksessfull
,
framgangsrik
Eksempel
hun er utvilsomt et vellykket barn
;
ha en svært vellykket karriere
Artikkelside
lykke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lykka
;
av
lavtysk
(
ge
)
lucke
‘skjebne, lykke’
Betydning og bruk
skjebne
(1)
,
tilfeldighet
Eksempel
er
lykken
god, rekker vi toget
god skjebne
;
framgang, hell
Eksempel
ha
lykken
med seg
;
bedre
lykke
neste gang!
det var en
lykke
at skredet gikk bortenfor husene
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnerlykke
dyp og varig følelse av glede og velvære
Eksempel
finne
lykken
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
friste lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
prøve lykken
gjøre lykke
vekke begeistring
;
ha suksess
gjøre
lykke
hos publikum
lykke på reisen!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
lykke til med arbeidet!
lykken er bedre enn forstanden
hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
prøve lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
;
jamfør
søke lykken
prøve lykken som fotballspiller
;
prøve lykken i utlandet
på lykke og fromme
på måfå, på slump
arbeidet har gått på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til lykke!
brukt som lykkønskning: gratulerer!
til lykke med dagen!
til lykke med konfirmanten!
være sin egen lykkes smed
forme sin egen skjebne
;
jamfør
være sin egen lykkesmed
Artikkelside
skrå
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
schrat
‘skrå’, av
schraden
‘skjære’
Betydning og bruk
som heller til den ene siden
;
hall
(
4
IV)
,
skjev
(1)
Eksempel
flyet kom i
skrå
flukt mot rullebanen
Faste uttrykk
de skrå bredder
scenen
gjøre suksess på de skrå bredder
på skrå
i hellende retning eller stilling
;
på skjeve, på snei
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100