Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

øvre

adjektiv

Opphav

norrønt øfri, egentlig komparativ av over; jamfør øverst

Betydning og bruk

  1. som er lenger eller høyere oppe
    Eksempel
    • den øvre delen av eiendommen
  2. øverste, høyeste
    Eksempel
    • den øvre av de to hyttene;
    • trekke en øvre grense
  3. ofte i stedsnavn: Ø- Rendal

til randen

Betydning og bruk

Sjå: rand
  1. til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
    Eksempel
    • fylle glasset til randen
  2. helt full
    Eksempel
    • gatene er fylt til randen med turister

i halvfigur

Betydning og bruk

som viser øvre delen av kroppen;
Sjå: halvfigur
Eksempel
  • et bilde i halvfigur

bog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bógr

Betydning og bruk

på (slakte)dyr: øvre del av forlem
Eksempel
  • bruke bogen til stek

mansardtak

substantiv intetkjønn

Opphav

av mansard

Betydning og bruk

tak der takflatene er brutt slik at nedre del er brattere enn øvre

marimjelle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

slekt i snylterotfamilien med planter som har smale blader og blomster i de øvre bladhjørnene;
Melampyrum

kostnadstak

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør tak (1

Betydning og bruk

øvre grense for kostnader

vektgrense

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • den øvre vektgrensen for vanlige brev er 20 g

ypperst

adjektiv

Opphav

superlativ av eldre svensk og eldre dansk ypper ‘fremragende’, trolig fra lavtysk upper ‘øvre’, av opp

Betydning og bruk

aller best, mest fremragende

toleransegrense

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. grense for hvor mye en tåler av et bestemt stoff
  2. fag. mål for hvilke biocidmengder som kan tillates i matvarer
  3. i økologi: øvre og nedre grense for det en art eller organisme tåler av variasjon av en miljøfaktor