Bokmålsordboka
øverst
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| øverst | øverst | øverste | øverste |
Opphav
norrønt øfstr; jamfør øvreBetydning og bruk
- som er eller ligger lengst eller høyest oppe;motsatt nederst (1)
Eksempel
- de øverste gårdene i dalen;
- båtens øverste dekk
- brukt som adverb:
- øverst oppe;
- fra øverst til nederst;
- lua lå øverst i sekken
- som står høyest på en skala, i en rangordning eller lignende
Eksempel
- landets øverste myndigheter
- brukt som adverb:
- en ny bil står øverst på ønskelista
- brukt som adverb: lengst framme, på den fornemste plassen
Eksempel
- sitte øverst ved bordet