Artikkelside

Bokmålsordboka

øverst

adjektiv
Bøyingstabell for dette adjektivet
entallflertall
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt form
øverstøverstøversteøverste

Opphav

norrønt øfstr, egentlig superlativ av over; jamfør øvre

Betydning og bruk

  1. som er lengst eller høyest oppe
    Eksempel
    • de øverste gårdene i dalen;
    • båtens øverste dekk;
    • landets øverste myndigheter
  2. som adverb:
    Eksempel
    • øverst oppe;
    • det lå øverst i sekken;
    • fra øverst til nederst;
    • sitte øverst ved bordetpå den fornemste plassen