Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

pilot

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk pilote ‘los’; fra gresk pedon ‘ror’

Betydning og bruk

fører av luftfartøy;
flyger (1)
særlig som førsteledd i sammensetninger: noe som er forberedende eller forsøksvis;
jamfør pilotundersøkelse

Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

som ikke er bundet eller festet til noe;
som har løsnet eller kan løses lett
Eksempel
- rive seg løs;
- hunden er løs;
- en sofa med løse puter;
- sjuåringen har flere løse tenner;
- slippe hestene løs;
- slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
- brukt som adverb:
  ha håret løst;
  latteren sitter løst
som ikke er samlet til et hele;
i enkelte deler
Eksempel
- løse deler;
- notere på løse lapper
som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
Eksempel
- en løs knute;
- et løst håndtrykk;
- en løs deig;
- løs grus
- brukt som adverb:
  et løst vevd stoff;
  ha kåpen løst over skuldrene;
  romanen er løst komponert
som ikke er grundig;
upålitelig
Eksempel
- et løst overslag;
- løst snakk;
- løse rykter
uten forpliktelser
Eksempel
- et løst forhold;
- være løs og ledig;
- ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
ustyrlig, uhemmet
Eksempel
- løs ild;
- det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
gyve løs på
- ta fatt på
- angripe (1)
gå løs på
- angripe
  de går løs på hverandre
- begynne med;
  ta fatt på
  gå løs på nye oppgaver
ha en skrue løs
være litt skrullete
i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
i løse lufta
- fritt ut i lufta
  hun så alvorlig ut i løse lufta;
  ting forsvinner i løse lufta
- uten tilknytning til noe
  spørsmålene henger i løse lufta
løs i fisken
slapp, veik
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
løse forbindelser
midlertidige seksuelle forbindelser
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå seg løs
more seg;
rangle

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe, holde
Eksempel
- ta boka;
- ta fatt i, på noe – se fatt (2;
- ta av en vare til noen en kjenner – holde unna, reservere;
- ta av, på seg trøya – kle av, på seg;
- ta til våpen
- i overført betydning:
  ta ordet;
  ta opp til drøfting;
  ta i ed;
  ta til nåde – se nåde (1, 4);
  ta til orde, gjenmæle – se ord;
  ta seg sammen – se sammen
- i faste uttrykk
  ta feil, ta sjanser;
  ta tak i noen
slakte, drepe
Eksempel
- ta grisen i morgen;
- ta en angiver – likvidere;
- ta livet av noen;
- ta knekken på noen;
- ta noen av dage – se dag (1)
røre, komme i berøring med
Eksempel
- ta i, på noe;
- ta seg på låret, for pannen;
- ta forsiktig på noen – behandle;
- ikke ta i et ratt i ferien – komme nær;
- flyet tar bakken, vannet;
- de tar land lenger mot nord
- om virkningen:
  høvelen tar dårlig;
  de nye skoene tar over vristen;
  sola, vinden tar godt;
  oppstigningen tar på kreftene – røyner på;
  sykdommen hadde tatt på henne;
  det tar seg dårlig ut – gjør et dårlig inntrykk
greie (3, 2), klare (3
Eksempel
- de tok trappa i to sprang;
- sjekta tar sjøen best;
- et menneske som tar alt med en gang – mestrer, lærer
- i overført betydning:
  ta det med ro, med et smil;
  ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig;
  de tok henne for en annen
- i uttrykk som
  strengt tatt, i det hele tatt
- bruke
  ta noe som, til mønster;
  ta tiden til hjelp;
  jeg vil ikke ta det ordet i min munn;
  ta et bilde
- ta jernpiller, tran;
  ta seg en dram, matbit – fortære; nyte
- skaffe, tilegne seg
  ta hjem varer;
  sitatet er tatt fra Bjørnson – hentet;
  faen ta deg!
  ta noen med det gode
fange (3, pågripe
Eksempel
- tyvene ble tatt (til fange);
- ta noen på fersk gjerning – se fersk (1);
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- ta ballen (på hælen, i lufta)
vinne (3
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk;
- ta seg den frihet å gå ut en tur;
- de tok inn kr 5000 på loppemarkedet – tjente;
- ta høy rente, kr 25 for turen – kreve
- i overført betydning:
  turen tar en uke – varer;
  preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt – styrer
ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
Eksempel
- ta en by, festning;
- ta roret;
- ta over styre og stell;
- ta kommandoen, makten i landet;
- ta med vold;
- han tok henne – hadde samleie med
- stjele
  ta lommeboka fra en;
  ta andres ideer;
  nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen;
  ta luven fra konkurrentene;
  ta hevn;
  ta igjen en gave;
  hvor skal jeg ta penger fra?
  ta noe i arv, i besittelse;
  ta form, skade
- få (2
  ta varsel, mot til seg;
  ta lærdom av noe;
  ta det en kan få;
  ta imot juling – motta;
  ta post i barneskolen;
  ta kongsnavn;
  ta doktorgraden;
  ta følgene;
  ta noe på sin kappe;
  ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave – påta seg, overta;
  ta plass – innta
velge
Eksempel
- hva for lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen til hustru, konge, soldat;
- ta en i tjeneste hos seg;
- han tok henne for pengenes skyld
- om ektefelle eller kjæreste:
  hver tar sin, så tar jeg min – fra barnelek;
  du tar vel en sjekk? – godtar som betalingsmiddel;
  ta som vitne – anta;
  ta til skogs, til venstre;
  ta veien over heia
sammen med et annet verb eller for eksempel et verbalsubstantiv: begynne
Eksempel
- ta til å regne;
- ta til med hogsten;
- ta fyr;
- jeg tar og går ut
gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
Eksempel
- ta til lua;
- ta seg en tur – røre på seg;
- ta telefonen – svare;
- ta temperaturen, mål – måle;
- ta inn kjolen i livet;
- ta toget – reise med;
- ta fram glassene
- fjerne (2
  ta blindtarmen;
  ta vekk noe;
  han ble tatt av saken – fikk ikke arbeide med den lenger;
  skogen tar av for vinden – skjermer for;
  vinden tar av – avtar, spakner;
  ta av 3 kg – bli slankere;
  flyet tar av – (etter engelsk) letter
- i overført betydning:
  det var i fjor at salget virkelig tok av – begynte å stige for alvor, nådde de store høyder;
  ta skipet inn fjorden – føre;
  ta los om bord
- i overført betydning:

Faste uttrykk

ta ad notam
merke seg, legge seg på minne
ta det tungt
la (noe) gå innpå seg
ta en et tak
refse (noen)
ta en for seg
formane (noen)
ta igjen
gjøre motstand
ta igjen
nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
ta igjen
gjøre motstand
ta imot
motta, fange opp
ta i
anstrenge seg, gjøre en innsats
ta lett på
ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
ta med fatning
reagerte ikke sterkt
ta med seg
føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
ta noe innover seg
ta på alvor;
ta noe tungt
ta på ordet
gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
ta på senga
komme overraskende på (noen)
ta rede på
finne ut (noe)
ta seg av noen
ha omsorg for
ta seg av noe
gjøre, utføre
ta seg til rette
få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
ta seg til
foreta seg
ta seg ut
(etter engelsk) drive seg til det ytterste
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
ta seg
bli drektig
ta til orientering
oppfatte, merke seg
ta til takke med
(måtte) være fornøyd med
ta til vettet
besinne seg

Artikkelside

havnelos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

los ( som fører båtene til anvist anker- eller kaiplass

Artikkelside

harelos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

los ( etter hare

Eksempel

harelosen gikk oppi lia

Artikkelside

søk

substantiv intetkjønn

Opphav

av søke

Betydning og bruk

leting, rekognoseringsrunde
Eksempel
- fly har gjort flere søk etter de savnede
leting, jaging
Eksempel
- etter et kort søk fikk hunden los

Artikkelside

statslos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

los som er ansatt av staten

Artikkelside

samordne

verb

Opphav

av sam-

Betydning og bruk

ordne, få til å virke sammen
Eksempel
- samordne alle gode krefter
som adjektiv i perfektum partisipp:

Faste uttrykk

samordnet lønnsoppgjør
felles lønnsforhandlinger i den private sektor direkte mellom LOs sentrale ledelse og Næringslivets Hovedorganisasjon, til forskjell fra forbundsvis

Artikkelside

blusse

verb

Opphav

av bluss

Betydning og bruk

brenne med luende flammer;
gi fra seg lys
Eksempel
- bålet blusser
skinne (2, 1)
Eksempel
- åkeren blusset etter regnet
rødme (2
Eksempel
- hun blusser av glede;
- kinnene blusset av skam
gi signal med bluss (2)
Eksempel
- blusse etter los
i uttrykket

Faste uttrykk

blusse opp
- begynne å brenne kraftig (igjen);
  flamme opp
  ilden blusset opp
- i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
  ta seg kraftig opp
  striden blusset opp igjen

Artikkelside

Side 2 av 2

Resultat per side: