Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
136 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

umulig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke eller svært vanskelig lar seg gjøre eller utføre;
    Eksempel
    • få en umulig oppgave;
    • det var umulig å svømme mot strømmen
    • brukt som adverb:
      • det kan umulig være sant;
      • veien er umulig lang
  2. som ikke kan forekomme eller tenkes;
    Eksempel
    • en umulig tanke;
    • det er ikke umulig at hun blir litt forsinket
  3. særlig vanskelig eller vrien;
    Eksempel
    • en umulig unge;
    • ikke vær så umulig!

Faste uttrykk

  • fysisk umulig
    imot naturlovene;
    helt umulig
    • det er fysisk umulig å befinne seg to steder samtidig
  • gjøre seg umulig
    forspille sine muligheter;
    ødelegge sitt omdømme
    • gjøre seg umulig som samarbeidspartner
Artikkelside

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

  1. som heller til en side;
    ikke rett;
    skakk, skrå
    Eksempel
    • ha skjev rygg;
    • en skjev nese;
    • skjeve hæler;
    • et skjevt smil;
    • det skjeve tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skjevt
  2. Eksempel
    • en skjev framstilling av saken
  3. som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Eksempel
    • en møteplass for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjoner og miljøer
    • brukt som substantiv:
      • skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

  • gå sin skjeve gang
    utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
  • komme skjevt ut
    komme galt av sted
  • på skjeve
    • på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    • på en uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • se skjevt til
    se på med uvilje eller mistro
  • skjev vinkel
    vinkel som ikke er 90°
Artikkelside

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
    som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • den sta hesten nektet å dra lasset;
    • dette eselet er det staeste som fins
  2. om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
    Eksempel
    • han er sta og holder på sitt;
    • være sta på noe

Faste uttrykk

  • sta som et esel
    som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
    • mor er sta som et esel
Artikkelside

fanden 1

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

  1. personifikasjon av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Djevelen
    Eksempel
    • hun fryktet verken Gud eller Fanden
  2. brukt i banning;
    Eksempel
    • fanden ta deg!
    • se for fanden til å skjerpe dere!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside

gå i vranglås

Betydning og bruk

  1. om lås eller gjenstand med lås: sette seg fast og være umulig eller vanskelig å åpne
    Eksempel
    • låsen har gått i vranglås;
    • døra har gått i vranglås
  2. slutte å fungere;
    kjøre seg fast;
    Eksempel
    • forhandlingene gikk i vranglås;
    • sjefen har gått helt i vranglås
Artikkelside

slå seg vrang

Betydning og bruk

Se: vrang
  1. gjøre seg vanskelig;
    bli trassig og sta
    Eksempel
    • hesten slo seg vrang;
    • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
  2. slutte å virke som normalt
    Eksempel
    • motoren slo seg vrang;
    • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

skape seg

Betydning og bruk

Se: skape
  1. gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    oppføre seg unaturlig;
    gjøre seg til
    Eksempel
    • ikke skap deg!
  2. gjøre seg umulig;
    slå seg vrang
    Eksempel
    • treåringen hylte og skapte seg
Artikkelside

slå krøll på seg

Betydning og bruk

gjøre seg vrang;
lage vanskeligheter;
Se: krøll
Artikkelside

som fanden leser Bibelen

Betydning og bruk

på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv;
Se: fanden
Artikkelside

Nynorskordboka 87 oppslagsord

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. som valdar bry;
    Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang
Artikkelside

tverken

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

umogleg, umogeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller berre med store vanskar lèt seg gjere eller gjennomføre;
    Døme
    • ei umogleg oppgåve;
    • det er plent umogleg å kome over her;
    • krevje noko umogleg av nokon
    • brukt som adverb:
      • det kan umogleg vere rett;
      • ein umogleg lang film
  2. som ikkje kan vere tilfelle eller tenkjast;
    Døme
    • ein større kjærleik er umogleg;
    • det er ikkje umogleg at han kjem litt seint
  3. svært vanskeleg;
    Døme
    • bilen er så umogleg i dag;
    • vere heilt umogleg å samarbeide med

Faste uttrykk

  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
  • gjere seg umogleg
    arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast
    • gjere seg umogleg som statsministerkandidat
Artikkelside

umedgjerleg

adjektiv

Tyding og bruk

lite medgjerleg;
Døme
  • ein umedgjerleg kollega
Artikkelside

vrien

adjektiv

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei vrien sak
  2. om person: vanskeleg å ha med å gjere;
    Døme
    • ein vrien gjerrigknark
Artikkelside

vanskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skaper vanskar, tung, vand (2, 1);
    ikkje lett
    Døme
    • eit vanskeleg arbeid, spørsmål;
    • ha det vanskeleg økonomisk;
    • ha vanskeleg for å svare for seg
  2. som ikkje er lett å gjere til lags eller å ha med å gjere;
    noko vrang
    Døme
    • vanskeleg å vere i lag med;
    • ha eit vanskeleg sinn

Faste uttrykk

  • i ein vanskeleg alder
    særl: i puberteten
Artikkelside

urimeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • urimeleg forklaring, påstand;
    • det høyrest (ikkje) urimeleg ut
  2. Døme
    • vere vrang og urimeleg
  3. med for stort krav;
    Døme
    • eg skal ikkje vere urimeleg, du skal få klokka for 100 kr;
    • urimeleg (høg) pris, husleige;
    • urimelege krav;
    • urimeleg dyrt
  4. som adverb: ovleg, umåteleg
    Døme
    • urimeleg stor, sterk, pen, glad, lenge, mykje
Artikkelside

tvertfor

adverb

Tyding og bruk

  1. på tverke;
    Døme
    • alt er el. går så tvertfor i dag
  2. som ubøyeleg adjektiv: umedgjerleg, vrang
    Døme
    • enn å vere så tvertfor!
Artikkelside

forskoren

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forskjere

Tyding og bruk

Døme
  • eit forskore menneske;
  • gje nokon forskoren kjeft
Artikkelside

tjonete

adjektiv

Opphav

truleg av tjon (1

Tyding og bruk

Artikkelside