Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

vrak

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, nederlandsk; beslektet med norrønt rek ‘drivgods’

Betydning og bruk

  1. totalhavarert fartøy
    Eksempel
    • skipsvrak;
    • båten ble slått til vrak mot fjellveggen
  2. gjenstand som er skadet eller ødelagt og ikke kan brukes
    Eksempel
    • bilvrak, flyvrak;
    • bilen ble totalt vrak;
    • kjøre bort vraket av bilen
  3. person som er legemlig eller åndelig nedbrutt, ødelagt
    Eksempel
    • narkotikavrak, nervevrak;
    • et fordrukkent vrak;
    • kjenne seg som et vrak;
    • slå, kaste vrakvrake, forkaste

vrake

verb

Betydning og bruk

  1. forkaste som ubrukelig;
    forsmå, vise bort
    Eksempel
    • jenta vraket gutten;
    • vrake et forslag;
    • vrake fisk, tømmer
  2. gjøre til vrak, ødelegge
    Eksempel
    • noen melder bilen stjålet etter å ha vraket den selv

Faste uttrykk

  • kunne velge og vrake
    kunne ta det en helst vil ha

kaste vrak på

Betydning og bruk

Eksempel
  • kaste vrak på tradisjonene

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    • ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    • lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    • i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    • grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg

bilvrak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vrak (2) av bil

vraktømmer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tømmer fra vrak;

skipsvrak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vrak av strandet eller forlist skip

dykke

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som dukke (2

Betydning og bruk

la seg synke ned under vannoverflaten, særlig for å gjøre noe under vann;
Eksempel
  • ubåten dykket;
  • dykke etter gamle vrak

Faste uttrykk

  • dykke ned i
    fordype seg i
    • hun dykket ned i musikken

Nynorskordboka 9 oppslagsord

vrak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, nederlandsk; same opphav som rak (2

Tyding og bruk

  1. (skrog av) skip som er totalhavarert;
    Døme
    • skipsvrak;
    • leite etter vrak langs stranda
  2. noko som er skadd eller øydelagt og ikkje kan brukast
    Døme
    • bilvrak;
    • køyre bilen til vrak;
    • mindre sagbord og skadd tømmer blir rekna for vrak
  3. person som er hjelpelaus, åndeleg og/eller kroppsleg nedbroten
    Døme
    • nervevrak;
    • eit vrak i rennesteinen;
    • kjenne seg som eit vrak
  4. det å vrake
    Døme
    • slå (kaste) vrak påforkaste

vrak 2

adjektiv

Opphav

av vrak (1

Tyding og bruk

berre som predikativ:
Døme
  • skuta låg vraklåg som vrak, var øydelagd

vrake

vraka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; av vrak (1

Tyding og bruk

  1. vande, forsmå, vise bort;
    skilje ut og kvitte seg med;
    Døme
    • jenta vraka guten;
    • vrake eit framlegg;
    • kunne velje og vrakesjå velje (1);
    • vrake fisk;
    • vrake tømmer
  2. gjere til vrak, øydeleggje

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

  1. sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
    Døme
    • kaste spyd;
    • dei kasta jord på kista;
    • ho kasta boka i veggen
  2. slengje eller leggje frå seg;
    Døme
    • treet har kasta lauvet;
    • dei kastar saman lauvet i ein dunge;
    • kaste alt ein har i hendene;
    • ho kastar jakka i varmen;
    • han kasta fram eit forslag
  3. gjere brå rørsle
    Døme
    • han kastar med nakken;
    • ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
  4. Døme
    • ho vart kasta som leiar;
    • du kastar vekk tida;
    • dei kasta alle hemningar
  5. setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
    Døme
    • kaste etter sild;
    • dei kasta etter aure
  6. sende;
    lage
    Døme
    • kaste skugge;
    • lyden vart kasta attende
  7. i overført tyding: sende, overføre, skape
    Døme
    • ho prøver å kaste mistanke på søstera;
    • de kasta tvil over forklaringa
  8. flytte med makt;
    jage ut;
    Døme
    • politiet kasta han i fengsel;
    • familien vart kasta på dør
  9. om dyr: fø for tidleg, abortere
    Døme
    • kua kasta kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste av seg
    • ta eller slengje av seg;
      kle av seg
      • dei kastar av seg kleda;
      • ho kasta av seg ryggsekken
    • løne seg;
      gje forteneste
      • verksemda kastar lite av seg
    • i overført tyding: gjere seg fri frå
      • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
      • han kasta forbanninga av seg;
      • vi har kasta av oss blygselen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
  • kaste inn handkledet
    • i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
    • gje opp, trekkje seg
      • ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • førebu seg på å ta eit krafttak
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kaste opp
    • grave ut
      • kaste opp ei grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kasta opp på scena
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidleg eller med feil person
    • ho kasta seg bort til ein fattiggut;
    • du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    gjere noko med ein gong utan planlegging
    • når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
    • eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
  • kaste seg ut/inn i
    begynne å gjere noko med stor begeistring
    • eg kastar meg inn i debatten;
    • han kasta seg ut i leiken
  • kaste seg
    slengje eller vri brått på kroppen
    • ho låg og kasta seg i senga heile natta;
    • han kastar seg mot døra;
    • keeperen kasta seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonane
  • kome som kasta på
    kome uplanlagd eller utan forvarsel
    • snøen kjem alltid som kasta på dei;
    • at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg

kaste vrak på

Tyding og bruk

Døme
  • kaste vrak på tradisjonane

bilvrak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utskotsvare, utskottsvare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skipsvrak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vrak av eit grunnstøytt eller forlist skip

fjordbotn

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør botn

Tyding og bruk

  1. grunn (1, 4) i ein fjord
    Døme
    • finne vrak på fjordbotnen
  2. inste enden av ein fjord
    Døme
    • bu inni fjordbotnen