Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vrak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; beslektet med norrønt rek ‘drivgods’

Betydning og bruk

(skrog av) totalhavarert fartøy;
skipsvrak
Eksempel
- forurensende vrak langs norskekysten
drivgods, rekved
gjenstand som er skadd eller ødelagt og ikke kan brukes
Eksempel
- flyet ble totalt vrak;
- kjøre bort vraket av bilen
person som er fysisk eller psykisk nedbrutt
Eksempel
- et fordrukkent vrak;
- kjenne seg som et vrak

Faste uttrykk

kaste/slå vrak på
forkaste;
vrake (1)
kaste vrak på tradisjonene;
de ville ikke slå vrak på sine idealer

vrak 2

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk

om person: som kjenner seg som et vrak (, 4);

nedbrutt, utslitt

Eksempel

jeg kommer til å være helt vrak i morgen

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vrak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som rak (

Tyding og bruk

(skrog av) skip som er totalhavarert;
skipsvrak
Døme
- dei overvakar vrak langs kysten der det er fare for oljeutslepp
drivgods, rekved
Døme
- leite etter vrak langs stranda
noko som er skadd eller øydelagt og ikkje kan brukast
Døme
- køyre bilen til vrak;
- mindre sagbord og skadd tømmer blir rekna for vrak
person som er fysisk eller psykisk nedbroten
Døme
- eit alkoholisert vrak;
- kjenne seg som eit vrak

Faste uttrykk

kaste/slå vrak på
forkaste;
vrake (1)
kaste vrak på tradisjonane;
fleire måtte slå vrak på slektsgarden

vrak 2

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

om fartøy: som har vorte eit vrak (1, 1);
totalhavarert
Døme
- skuta låg vrak
om person: som kjenner seg som eit vrak (1, 4);
nedbroten, utsliten
Døme
- pårøyninga var så stor at han var heilt vrak neste dag

Fann du ordet du leita etter?