Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
vitende
substantiv
intetkjønn
Opphav
jamfør
norrønt
vitend
‘bevissthet, kunnskap’
Betydning og bruk
det at en vet, har kjennskap til noe
Eksempel
med
vitende
og vilje
;
handle mot bedre
vitende
Artikkelside
vite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vita
;
beslektet
med
latin
videre
‘se’
Betydning og bruk
ha kjennskap til, ha greie på
Eksempel
så vidt du vet det!
ikke
vite
hva tannverk er
–
aldri ha kjent
;
(ikke)
vite
råd
;
la noen (få)
vite
hva en mener
;
sjokoladepudding er det beste hun vet
;
det kan være løgn, for alt jeg vet
;
vet du hvordan det gikk?
jeg visste ikke at de hadde flyttet
når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
jeg gadd
vite
hvor han er
;
han skulle bare (ha) visst at ...
;
det en ikke vet, har en ikke vondt av
;
de visste ikke om det
;
før vi visste ordet av det
;
jeg vil ikke
vite
av slurv
;
gudene vet når vi blir ferdige
;
jeg ble sittende med skjegget der du vet
;
ikke si det til ham du vet
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
ha forstand på
Eksempel
du vet ikke hva du snakker om
;
det var for å få oppmerksomhet, må
vite
–
kan du forstå
;
du skulle sagt nei, kan du
vite
;
er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg
;
ikke
vite
bedre
;
de vet å innrette seg
være sikker på
Eksempel
vite
noe med seg selv
;
det er ikke godt å
vite
hva en skal tro
;
en kan aldri
vite
;
jeg visste det ville gå slik
Faste uttrykk
ikke vite av seg
ikke være fullt bevisst; være fra seg
vel vitende om
selv om en kjenner til (et problem)
vite verken ut eller inn
ikke vite noen utvei
Artikkelside
mala fide
adverb
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
i ond tro, mot bedre vitende
;
motsatt
bona fide
Artikkelside
med velberådd hu
Betydning og bruk
med vitende og vilje
;
etter nøye overveielse
;
Se:
hu
Artikkelside
hu
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hug
;
sinn
(1)
,
tanke
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
gram i hu
forbitret
være sint og
gram
i hu
komme i hu
huske på
han kom i hu sine gamle franskkunnskaper
med velberådd hu
med vitende og vilje
;
etter nøye overveielse
rinne en i hu
dukke opp i minnet
en gammel sang rant henne i hu
;
historien rinner oss i hu
Artikkelside
med velberådd hu
Betydning og bruk
med vitende og vilje; etter moden overveielse
;
Se:
velberådd
Artikkelside
-ende
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
etterledd brukt til å lage substantiv av adjektiv, verb eller annet substantiv
;
i ord som
mellomværende
,
utseende
(
1
I)
og
vitende
Artikkelside
velberådd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
berå
‘rådføre’
Faste uttrykk
med velberådd hu
med vitende og vilje; etter moden overveielse
Artikkelside
vilje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vili
;
beslektet
med
ville
(
2
II)
Betydning og bruk
evne til bevisst handling
eller
atferd
Eksempel
ha sterk, svak
vilje
;
har mennesket en fri
vilje
?
viljen
til å overleve
;
løperen var tom for krefter, og de siste rundene gikk bare på
viljen
ønske
(
1
I)
;
befaling
Eksempel
gjøre mot Guds
vilje
;
få
viljen
sin
;
trumfe
viljen
sin igjennom
;
arvingene var spent på hennes siste
vilje
–
testamentet
hensikt
,
forsett
Eksempel
gjøre noe med (vitende og)
vilje
;
jeg gjorde det ikke med
vilje
;
det kan jeg ikke med min beste
vilje
forstå
det å være villig
Eksempel
innsats
vilje
, offer
vilje
, samarbeids
vilje
;
vise
vilje
til samarbeid
;
det er ikke evnene, men
viljen
det skorter på
Artikkelside
bedre
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
,
norrønt
betri
,
komparativ
av
bra
og
god
;
jamfør
best
(
2
II)
Betydning og bruk
dyktigere, flinkere
;
jamfør
best
(
2
II
, 1)
Eksempel
være
bedre
i fransk enn i matematikk
mer tilfredsstillende eller hensiktsmessig
;
med høyere verdi
;
jamfør
best
(
2
II
, 2)
Eksempel
ha en bedre sykkel enn de andre
;
en
bedre
løsning
;
et
bedre
forslag
;
stort
bedre
kan det ikke bli
;
det gikk ikke
bedre
enn at …
;
det er
bedre
å ta toget
;
det er
bedre
å gjøre det slik
;
handle mot
bedre
vitende
mindre syk eller uvel
;
friskere
Eksempel
hun er
bedre
i dag
som gir større nytelse eller velvære
;
jamfør
best
(
2
II
, 3)
Eksempel
fisk er bedre enn kjøtt
;
håp om bedre tider
i større monn
;
rikeligere
;
jamfør
best
(
2
II
, 4)
Eksempel
flytte ut av byen for å få bedre plass
;
jeg skal gjøre det når jeg får
bedre
tid
;
bedre
lykke neste gang
mer
moralsk
(2)
;
mer storsinnet
;
edlere
;
jamfør
best
(
2
II
, 5)
Eksempel
bli et
bedre
menneske
;
komme på
bedre
tanker
;
være
bedre
enn sitt rykte
i større grad gyldig eller begrunnet
;
jamfør
best
(
2
II
, 6)
Eksempel
gjøre sin bedre odelsrett gjeldende
;
panteheftelser med bedre prioritet enn saksøkerens krav
som har høy posisjon i samfunnet
;
fornem
;
jamfør
best
(
2
II
, 7)
Eksempel
være av
bedre
familie
brukt som
adverb
: mer intenst
;
grundigere
;
tydeligere
;
jamfør
best
(
2
II
, 9)
Eksempel
dette liker jeg bedre
;
hør bedre etter
;
du må forklare deg bedre
;
forstå bedre hva som trengs
uten tydelig sammenligning: mer enn middels god
Eksempel
en
bedre
middag
;
den siste boka hans hører med til hans
bedre
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
vitende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
vitend
‘medvit, kunnskap’
;
av
vite
Tyding og bruk
det at ein veit, har kjennskap til noko
Døme
med vitende og vilje
Faste uttrykk
med mitt vitende
så langt eg veit
Artikkelside
mala fide
adverb
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
i vond tru, mot betre vitende
;
motsett
bona fide
Artikkelside
kløft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
kløyve
Tyding og bruk
stad, vinkel der noko kløyver, deler seg
;
klov
(1)
Døme
ei kløft i trestamma
synleg fordjuping i eller mellom kroppsdelar
Døme
ha kløft i haka
;
kløfta mellom brysta
rivne, skore i terrenget
;
skar
(
2
II
, 2)
Døme
elva fossa djupt nede i ei kløft
;
følgje ei kløft mellom fjella
;
ei kløft i bergveggen
i overført tyding: avstand eller skilje mellom to eller fleire grupper
Døme
kløfta
mellom fattige og rike land
;
ei kløft mellom tru og vitende
som etterledd i ord som
generasjonskløft
del av lauk
;
fedd
(2)
Døme
to kløfter kvitlauk
Artikkelside
med mitt vitende
Tyding og bruk
så langt eg veit
;
Sjå:
vitende
Artikkelside
med forsett
Tyding og bruk
med
vitende
og vilje
;
Sjå:
forsett
Døme
handle med forsett
;
gjere brotsverk med forsett
Artikkelside
vilje
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vili
;
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
evne til medviten gjerning og/eller åtferd
Døme
ha sterk, veik vilje
;
viljen til å overleve
i
idrett
:
siste runden gjekk berre på viljen
påbod
,
krav
(
1
I)
;
ynske
(
1
I)
,
lyst
,
hug
(
1
I)
Døme
gjere mot Guds vilje
;
få viljen sin
–
få det som ein vil
;
gjere til viljes
–
føye (nokon)
;
setje viljen sin igjennom
;
arvingane var spente på siste viljen hans
–
dvs testamentet
forsett
(
1
I)
,
føremål
;
overlegg
Døme
gjere noko med (vitende og) vilje
det å vere villig
Døme
innsatsvilje
;
offervilje
;
ha vilje til samarbeid
;
det er ikkje evna, men viljen det skortar på
Artikkelside
forsett
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
opphavleg
med
tyding
‘noko som ein set seg føre’
Tyding og bruk
noko ein tenkjer å gjere
;
føremål
(1)
, plan
Døme
gje opp forsettet sitt
i jus: det at ein tiltala har vore klar over konsekvensane av handlingane sine
;
til skilnad frå
aktløyse
Faste uttrykk
med forsett
med
vitende
og vilje
handle med forsett
;
gjere brotsverk med forsett
Artikkelside