Avansert søk

1013 treff

Bokmålsordboka 469 oppslagsord

visse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vissa

Betydning og bruk

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt

tegn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Betydning og bruk

  1. fenomen eller foreteelse som viser eller symboliserer noe
    Eksempel
    • gjøre korsets tegn;
    • ikke vise tegn til anger;
    • det er ikke tegn til at det blir kuldegrader;
    • dette er et tegn på at vi gjør noe riktig;
    • visse tegn tyder på rekordavling;
    • vise tegn til bedring
  2. symbol for et betydningsinnhold, særlig om del av alfabet eller skriftsystem
    Eksempel
    • det japanske skriftspråket har mange ulike tegn
  3. håndbevegelse og mimikk brukt som en språklig enhet i tegnspråk (1)
  4. kroppbevegelse eller signal brukt for å gi en kort, enkel beskjed
    Eksempel
    • han gav tegn om at de skulle være stille;
    • sjåføren gav tegn om at han skulle til venstre
  5. Eksempel
    • tegn i tiden;
    • økt energinivå er et godt tegn;
    • gårsdagens tap var et dårlig tegn for resten av sesongen

Faste uttrykk

  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende

tartar, tatar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tattarar flertall, opprinnelig av tyrkisk tata, navn på en mongolsk folkestamme, fra gresk Tartaros ‘helvete’

Betydning og bruk

person som hører til visse tyrkiske folk ved Volga, på Krim, i Tatarstan og Basjkortostan

svakhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være svak;
    mangel, svikt;
    Eksempel
    • vi har alle våre svakheter;
    • avhandlingen har visse svakheter
  2. det å være svak for noe
    Eksempel
    • ha en svakhet for å leke med ord

system

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘sammenstilling’

Betydning og bruk

  1. helhet av enkelte deler som hører sammen
  2. måte noe er organisert på;
    Eksempel
    • ordne noe etter et bestemt system;
    • sette noe i system
  3. planmessig sammenstilling eller helhet;
    oversikt ordnet etter visse prinsipper
    Eksempel
    • Linnés botaniske system;
    • filosofiske systemer
  4. administrativ oppbygning eller organisering
    Eksempel
    • vårt politiske system bygger på folkestyre og parlamentarisme

Faste uttrykk

  • få ut av systemet
    legge bak seg;
    bli fri fra, glemme (2
    • spillerne måtte få tapet ut av systemet;
    • de måtte få følelsene for hverandre ut av systemet;
    • jeg har fått opplevelsen ut av systemet
  • sette i system
    organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
    • de nye rutinene ble satt i system
  • system i galskapen
    fornuft og sammenheng i noe tilsynelatende kaotisk eller meningsløst

-øs

adjektiv

Opphav

av tysk -ös eller fransk -eux; av latin -osus ‘utstyrt med’

Betydning og bruk

suffiks i visse adjektiver som omhandler innhold eller preg;

-lig 1

adjektiv

Opphav

norrønt -ligr; samme opprinnelse som lik (1 , med eldre betydning ‘skikkelse, utseende’

Betydning og bruk

  1. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som ligner på, henger sammen med det som førsteleddet angir;
  2. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som gjentar seg med visse mellomrom;
    i ord som daglig og årlig
  3. suffiks i adjektiv dannet av adjektiv: med den egenskapen som førsteleddet nevner;
    i ord som kjærlig, renslig og rødlig
  4. suffiks i adjektiv dannet av verb: som kan gjøres;
    i ord som brukelig og leselig
  5. suffiks i adjektiv dannet av adverb;
    i ord som østlig

rotenon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra japansk

Betydning og bruk

giftig stoff fra en belgplante, hovedsakelig brukt til å utrydde insekter, visse parasitter og fisk

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker
  2. Eksempel
    • gå med stokk
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: lite redskap til å måle noe med
  4. (tykk) stengel på visse planter
  5. langstrakt, rund malmforekomst
  6. samling av noe eller noen

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • kjøreturen gikk over stokk og stein
    • gå uvørent eller slurvete for seg;
      være ute av kontroll
      • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken

Nynorskordboka 544 oppslagsord

visse 2

vissa

verb

Tyding og bruk

forsikre (ein om noko)
Døme
  • ho vissa han om at han var velkomen

Faste uttrykk

  • visse seg
    forvisse seg (om noko)
    • han vil visse seg om at rekninga er betalt

visse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vissa

Tyding og bruk

det at noko er visst;
sikker kunnskap
Døme
  • få visse for noko;
  • vite med visse;
  • det gjer han i vissa ikkje

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opphavleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. sikker, avgjord, tvillaus;
    Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst
  2. bestemd, fastsett
    Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • ein viss herr Ås;
    • vere ei viss hjelp i

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • det var som ein viss mann styrde med dei
  • ein viss stad
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • i ein viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvann i ein viss fart

vissen, visen

adjektiv

Opphav

norrønt visinn

Tyding og bruk

  1. om plante eller plantedel: som har mist farge og kraft til å vekse;
    Døme
    • ein vissen blomsterbukett;
    • visse lauv;
    • blada hang visne
  2. om kroppsdel: slapp og kraftlaus
    Døme
    • armen vart vissen av slaget;
    • den visne handa
  3. om person: tuslete, stakkarsleg
    Døme
    • ein liten, vissen fyr

system

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘samanstilling’

Tyding og bruk

  1. heilskap av einskilde delar som høyrer saman
  2. måte noko er organisert på;
    Døme
    • ordne noko etter eit fast system;
    • setje noko i system
  3. planfast samanstilling eller heilskap;
    oversyn ordna etter visse prinsipp
    Døme
    • Linnés system;
    • filosofisk system
  4. administrativ oppbygging eller organisering
    Døme
    • det politiske systemet vårt byggjer på folkestyre og parlamentarisme

Faste uttrykk

  • få ut av systemet
    leggje bak seg;
    bli fri frå, gløyme (2
    • spelarane måtte få tapet ut av systemet;
    • dei måtte få kjenslene for kvarandre ut av systemet;
    • eg har fått hendinga ut av systemet
  • setje i system
    organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
    • dei nye rutinane vart sette i system
  • system i galskapen
    fornuft og samanheng i noko tilsynelatande kaotisk eller meiningslaust

-sk

adjektiv

Opphav

norrønt -skr, same ending som lågtysk -esch, tysk -isch, latin -iscus, gresk -iskos; jamfør -isk

Tyding og bruk

  1. suffiks som lagar adjektiv av nemningar for innbyggjarar, nasjonalitetar og geografiske område, og visse andre substantiv;
  2. suffiks som lagar adjektiv til stamma av visse verb;
    i ord som gløymsk og spotsk
  3. suffiks som lagar adjektiv av visse adjektiv;
    i ord som heidensk og ilsk

stinkkjertel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

på visse pattedyr og insekt: kjertel (1) som skil ut illeluktande væske

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk
  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala

særspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir brukt av personar med visse sams drag, til dømes alder, kjønn eller yrke;
til skilnad frå allmennspråk
Døme
  • det er særleg i ordtilfanget at eit særspråk merkjer seg ut

rotenon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå japansk

Tyding og bruk

giftig stoff frå ei belgplante, i hovudsak brukt til å utrydde insekt, visse parasittar og fisk