Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1015 treff

Bokmålsordboka 470 oppslagsord

visse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vissa

Betydning og bruk

Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
Artikkelside

-lig 1

adjektiv

Opphav

norrønt -ligr; samme opprinnelse som lik (1 , med eldre betydning ‘skikkelse, utseende’

Betydning og bruk

  1. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som ligner på, henger sammen med det som førsteleddet angir;
  2. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som gjentar seg med visse mellomrom;
    i ord som daglig og årlig
  3. suffiks i adjektiv dannet av adjektiv: med den egenskapen som førsteleddet nevner;
    i ord som kjærlig, renslig og rødlig
  4. suffiks i adjektiv dannet av verb: som kan gjøres;
    i ord som brukelig og leselig
  5. suffiks i adjektiv dannet av adverb;
    i ord som østlig
Artikkelside

rotenon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra japansk

Betydning og bruk

giftig stoff fra en belgplante, hovedsakelig brukt til å utrydde insekter, visse parasitter og fisk
Artikkelside

-øs

adjektiv

Opphav

av tysk -ös eller fransk -eux; av latin -osus ‘utstyrt med’

Betydning og bruk

suffiks i visse adjektiver som omhandler innhold eller preg;
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker
  3. Eksempel
    • gå med stokk
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: lite redskap til å måle noe med
  5. (tykk) stengel på visse planter
  6. langstrakt, rund malmforekomst
  7. samling av noe eller noen

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • kjøreturen gikk over stokk og stein
    • gå uvørent eller slurvete for seg;
      være ute av kontroll
      • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside

turnustjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

obligatorisk tjenestetid for å oppnå autorisasjon for visse grupper helsepersonell
Artikkelside

turn

substantiv hankjønn

Opphav

av turne (2

Betydning og bruk

felles betegnelse på visse øvelser med eller uten apparater, særlig som konkurranseidrett
Eksempel
  • bli norgesmester i turn
Artikkelside

-in 3

adjektiv

Opphav

fra fransk; latin

Betydning og bruk

suffiks i visse adjektiv med betydning: som hører til;
lignende, lik, i ord som
Eksempel
  • feminin, maskulin
Artikkelside

superledning, supraledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør super- og supra-

Betydning og bruk

det at den elektriske motstanden i visse stoffer blir tilnærmet lik 0 ved temperaturer nær det absolutte nullpunktet
Artikkelside

Nynorskordboka 545 oppslagsord

visse 2

vissa

verb

Tyding og bruk

forsikre (ein om noko)
Døme
  • ho vissa han om at han var velkomen

Faste uttrykk

  • visse seg
    forvisse seg (om noko)
    • han vil visse seg om at rekninga er betalt
Artikkelside

visse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vissa

Tyding og bruk

det at noko er visst;
sikker kunnskap
Døme
  • få visse for noko;
  • vite med visse;
  • det gjer han i vissa ikkje
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opphavleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. sikker, avgjord, tvillaus;
    Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst
  2. bestemd, fastsett
    Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • ein viss herr Ås;
    • vere ei viss hjelp i

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • det var som ein viss mann styrde med dei
  • ein viss stad
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • i ein viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvann i ein viss fart
Artikkelside

vissen, visen

adjektiv

Opphav

norrønt visinn

Tyding og bruk

  1. om plante eller plantedel: som har mist farge og kraft til å vekse;
    Døme
    • ein vissen blomsterbukett;
    • visse lauv;
    • blada hang visne
  2. om kroppsdel: slapp og kraftlaus
    Døme
    • armen vart vissen av slaget;
    • den visne handa
  3. om person: tuslete, stakkarsleg
    Døme
    • ein liten, vissen fyr
Artikkelside

særspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir brukt av personar med visse sams drag, til dømes alder, kjønn eller yrke;
til skilnad frå allmennspråk
Døme
  • det er særleg i ordtilfanget at eit særspråk merkjer seg ut
Artikkelside

rotenon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå japansk

Tyding og bruk

giftig stoff frå ei belgplante, i hovudsak brukt til å utrydde insekt, visse parasittar og fisk
Artikkelside

stoppeplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt for ein trafikant til å stoppe (3, 1) for visse skilt og signal
Døme
  • ikkje halde stoppeplikta
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar
  3. Døme
    • gå med stokk
  4. brukt som etterledd i samansetningar: liten reiskap til å måle noko med
  5. (tjukk) stengel på visse planter
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. samling av noko eller nokon

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside

stipend

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin stipendium ‘løn, skatt’

Tyding og bruk

pengehjelp frå det offentlege eller frå private fond som til dømes studentar, forskarar og kunstnarar kan få til visse føremål
Artikkelside

umoderne

adjektiv

Opphav

jamfør moderne

Tyding og bruk

som ikkje er i tråd med rådande smak, stil eller oppfatning;
Døme
  • eit umoderne plagg;
  • ha visse umoderne synspunkt
Artikkelside