Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
769 treff
Bokmålsordboka
445
oppslagsord
viser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vise
(
2
II)
Betydning og bruk
pil, nål
eller lignende
som viser tid, vekt, retning
eller lignende
Eksempel
viserne
på klokka
;
viseren
stanset på 72 kg
som etterledd i ord som
langviser
retningsviser
sekundviser
Artikkelside
vise
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vísa
;
beslektet
med
vis
(
2
II)
,
opprinnelig
‘gjøre vis på’
Betydning og bruk
la noen se
;
peke ut
Eksempel
hun viste meg arbeidsplassen sin
;
vi må vise billetten
;
jeg
viser
henne veien
;
vise
hvordan noe skal gjøres
om måleinstrument: markere verdi
Eksempel
klokka viste fem på fire
;
termometeret viste 20 kuldegrader
sende av sted
;
henvise
(1)
Eksempel
saken ble vist videre til EU-domstolen
;
vise
noen til en dyktig lege
gi bevis på
;
gi uttrykk for
;
oppvise
Eksempel
vise
hva en duger til
;
vise tillit
;
vise
deltakelse i sorgen
;
hun viste takknemlighet
;
de viser interesse
rette oppmerksomheten til noen mot noe
Eksempel
vise til gode resultater
;
de viste til søknaden
Faste uttrykk
vise bort/ut
befale å gå bort
;
sende ut
;
utvise
(1)
gjesten ble vist bort fra hotellet
;
dommeren viste ut spilleren
vise rundt/omkring
følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
vertskapet viste rundt på gården
;
vi ble vist omkring i lokalene
vise fram
gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe
;
presentere
vise fram det nye huset
vise seg
la noen se seg
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikke vist seg på flere dager
;
vis deg ikke her mer!
ulven har vist seg nær byen
komme til syne
sola viste seg ikke på flere dager
prøve å imponere
;
kjekke seg
ungdommer som liker å
vise
seg
oppføre seg (på en bestemt måte)
jeg prøver å vise meg fra min beste side
;
vis deg nå som en mann!
bli klart
;
bli åpenbart
det viste seg å være riktig
vise til rette
irettesette
,
tilrettevise
læreren viser eleven til rette
hjelpe, rettlede
han viser dem til rette i lokalet
vise tilbake
tilbakevise
vise
tilbake beskyldningene
vise tilbake på
peke tilbake på
Artikkelside
visere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
visus
, av
videre
‘se’
Betydning og bruk
granske et dokument, særlig pass, og påtegne
eller
stemple det
Artikkelside
vise
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vísa
,
opprinnelig
‘måte å synge på’
Betydning og bruk
lyrisk
eller
episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi
;
(folkelig)
sang
(2)
Eksempel
synge en
vise
;
visa om Bendik og Årolilja
som etterledd i ord som
folkevise
skillingsvise
Faste uttrykk
den gamle visa
noe en ofte har hørt før
enden på visa
slutten på et langt hendelsesforløp
halvkvedet vise
noe som ikke sies rett ut
ideen begynte som en halvkvedet vise
Artikkelside
tera-
prefiks
Opphav
av
gresk
teras
‘uhyre, noe uvanlig stort’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
som viser at enheten som etterleddet angir, skal multipliseres med en
billion
(10
12
)
;
symbol
T
;
i ord som
terawatt
Artikkelside
tenksom
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som viser
eller
vitner om ettertanke
;
ettertenksom
,
tankefull
Eksempel
en
tenksom
mine
brukt som adverb:
hun tok en bit av brødet og tygde tenksomt videre
som har evne til å tenke grundig igjennom ting
;
dyptenkt
(1)
Eksempel
en
tenksom
person
Artikkelside
tendens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
tendance
;
jamfør
tendere
Betydning og bruk
retning som noe eller noen heller
eller
strever mot
;
tilbøyelighet
Eksempel
ha en lei tendens til å lyve
;
bilen har en
tendens
til å trekke mot høyre
;
vise aggressive tendenser
tilløp til eller tegn på utvikling i en viss retning
Eksempel
kaffeprisene viser en stigende tendens
;
se tendenser til inflasjon
;
tallene illustrerer en klar tendens
hensikt som farger et kunstnerisk verk eller en vitenskapelig framstilling
Eksempel
en bok med sterk sosial
tendens
;
teaterprogrammet har en tydelig politisk tendens
Artikkelside
tankeklar
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som viser evne til å tenke klart
;
som bygger på klare tanker
en tankeklar redegjørelse
Artikkelside
talentløs
,
talentlaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som mangler eller viser mangel på
talent
(
2
II
, 1)
Eksempel
en talentløs komiker
;
det er helt talentløst
Artikkelside
talentfull
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som eier
eller
viser
talent
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
talentfull
elev
;
et
talentfullt
musikkstykke
Artikkelside
Nynorskordboka
324
oppslagsord
vise
2
II
visa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
la nokon sjå
;
peike ut
;
syne
(
2
II
, 1)
Døme
ho viste meg arbeidsplassen sin
;
eg måtte vise billetten
;
han viste meg vegen
;
vise korleis det skal gjerast
om måleinstrument: markere verdi
Døme
klokka viser seks
;
termometeret viste 15 kuldegrader
sende av stad
Døme
vise nokon til ein god lege
;
saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
gje prov for
;
gje uttrykk for
;
leggje for dagen
Døme
vise kva ein duger til
;
vise tillit
;
vise deltaking og omsorg
;
han viste takksemd
;
dei viser interesse
retta merksemda til nokon mot noko
Døme
vise til gode resultat
;
dei viste til søknaden
Faste uttrykk
vise bort/ut
by å gå bort
;
sende ut
;
utvise
(1)
dørvakta viste dei bort frå utestaden
;
bli vist ut av landet
vise rundt/omkring
følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
han vart vist rundt på fabrikken
;
ho viste omkring i huset
vise fram
gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko
;
presentere
vise fram dei nye kleda
vise seg
la nokon sjå seg
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikkje vist seg på fleire dagar
;
reven har vist seg fleire gonger bak huset
kome til syne
sola har ikkje vist seg på fleire dagar
prøve å imponere
;
kjekke seg
ho likte å vise seg
te seg (på ein særskild måte)
eg får prøve å vise meg som eit førebilete
;
vis deg som ein mann!
bli klart
;
bli openbert
det viste seg å vere rett
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
vise tilbake
tilbakevise
vise tilbake skuldingane
vise tilbake på
peike tilbake på
Artikkelside
visere
visera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
visus
, av
videre
‘sjå’
Tyding og bruk
granske eit dokument, særleg pass, og gje det påteikning
Artikkelside
vis
1
I
substantiv
hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vís
i
samansetningar
;
samanheng
med
vise
(
1
I)
og
vite
Tyding og bruk
(vanleg eller tradisjonell) måte å vere på eller å gjere noko på
;
karakteristisk drag ved noko som hender
;
måte
(
1
I
, 1)
,
gjerd
(4)
;
vane, veremåte,
skikk
(2)
Døme
på fjellfolks vis
;
på gammal vis
;
det kan ikkje halde fram på dette viset
;
ho er snill på sitt vis
Faste uttrykk
på sett og vis
på ein eller anna måte
Artikkelside
vise
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
,
opphavleg
‘måte å syngje på’
Tyding og bruk
lyrisk
eller
episk dikt med einfelt innhald og melodi
;
(folkeleg)
song
(2)
Døme
syngje ei vise
;
visa om Villemann og Magnill
som etterledd i ord som
folkevise
skillingsvise
Faste uttrykk
den gamle visa
noko ein ofte har høyrt før
enden på visa
slutten på eit lengre hendingsforløp
halvkveden vise
noko som ikkje blir sagt rett ut
høyre ei halvkveden vise
Artikkelside
tannkjøt
,
tannkjøtt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjøt som dekkjer den delen av kjeven som tennene sit fast i
Døme
infisert tannkjøt
;
ho viser tannkjøtet når ho snakkar
Artikkelside
hepta-
prefiks
Opphav
av
gresk
hepta
‘sju’
Tyding og bruk
prefiks
(1)
som viser at det er sju av noko
;
i ord som
heptaeder
og
heptagon
Artikkelside
gjen-
i samansetning
Opphav
norrønt
gegn
‘imot’
;
jamfør
igjen
Tyding og bruk
førsteledd i ord som uttrykkjer at det siste leddet vert gjort på nytt
;
i ord som
gjenbruk
og
gjensyn
førsteledd i ord som viser at ei rørsle går i motsett retning av den opphavlege
;
i ord som
gjenskin
og
gjenmæle
førsteledd i ord som viser at noko er ført attende til det opphavlege
;
i ord som
gjengrodd
Artikkelside
revy
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
revue
‘gjennomsyn, mønstring’, av
revoir
‘sjå att’
Tyding og bruk
lettare teaterframsyning sett saman av dans, viser og sketsjar med aktuelt, satirisk innhald
mønstring
(2)
, særleg av militære avdelingar
oversynsprogram
;
tidsskrift
Døme
økonomisk revy
som etterledd i ord som
dagsrevy
Faste uttrykk
passere revy
dukke opp i minnet
livet hans passerte revy
Artikkelside
anti-
prefiks
Opphav
frå
gresk
anti
‘mot’, brukt framfor konsonant
;
jamfør
ant-
Tyding og bruk
prefiks
(1)
som viser at noko verkar mot eller er imot etterleddet
;
i ord som
antibiotikum
,
antidoping
,
antihistamin
,
antivirus
,
antirasisme
og
antireflekshandsame
Artikkelside
blodraude tal
Tyding og bruk
tal som viser (stort)
underskot
(1)
;
jamfør
raude tal
;
Sjå:
blodraud
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 45
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100