Avansert søk

715 treff

Bokmålsordboka 418 oppslagsord

viser

substantiv hankjønn

Opphav

av vise (2

Betydning og bruk

pil, nål eller lignende som viser tid, vekt, retning eller lignende
Eksempel
  • kortviser, langviser, retningsviser, veiviser, sekundviser;
  • viserne på klokka;
  • viseren stanset på 72 kg

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2 egentlig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten, bankkortet;
    • vise en veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vise tennerse tann;
    • termometeret viste 20 kuldegrader;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikke vist seg på flere dager;
    • like å vise segkjekke seg;
    • vis deg nå som en mann!stram deg opp!
    • det viste seg å være riktig;
    • skrammene vistes nesten ikke;
    • vise fram;
    • vise omkring, rundt;
    • vise til brevet, søknaden;
    • vise tilbake beskyldningene
  2. sende av sted, bort
    Eksempel
    • vise noen til en dyktig lege;
    • vis deg ikke her mer!kom aldri hit mer
  3. gi bevis på, gi uttrykk for
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise døra
    avvise, kaste ut
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peke tilbake på

visere

verb

Opphav

fra fransk; av latin visus, perfektum partisipp av videre ‘se’

Betydning og bruk

granske et dokument, særlig pass, og påtegne eller stemple det

vise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vísa, egentlig ‘måte å synge på’

Betydning og bruk

  1. lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi
    Eksempel
    • synge en vise;
    • visa om Bendik og Årolilja
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noe en ofte har hørt før
  • en halvkvedet vise
    noe som bare er antydet
  • enden på visa
    slutten på det hele

gjenferd

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk genfærd, opprinnelig ‘det å ferdes på nytt’

Betydning og bruk

  1. skikkelse av en avdød som viser seg;
    Eksempel
    • gjenferdet hjemsøkte familien;
    • han ser ut som et gjenferd
  2. noe som minner om fortiden;
    noe som virker gammeldags og utdatert
    Eksempel
    • kolonitidens gjenferd henger ennå igjen;
    • gjenferdene fra landets dårlige samvittighet trår fram

gjen-

i sammensetning

Opphav

norrønt gegn ‘imot’; jamfør igjen

Betydning og bruk

  1. førsteledd i ord som betegner at handlingen i det siste leddet blir gjort på nytt;
    jamfør re-;
  2. førsteledd i ord som viser at en bevegelse går i motsatt retning av den opprinnelige;
  3. førsteledd i ord som betegner at noe blir ført tilbake til sin opphavelige tilstand;
    for eksempel i gjenerobre og gjengrodd

tredje person

Betydning og bruk

grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om;
Sjå: person
Eksempel
  • det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
  • ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall

første person

Betydning og bruk

grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker;
Sjå: person
Eksempel
  • det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
  • ‘vi’ er 1. person flertall

rødt kort

Betydning og bruk

Sjå: rød
  1. i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
  2. motsigelse, innvending
    Eksempel
    • flere av debattantene burde ha fått rødt kort

presens partisipp

Betydning og bruk

  1. infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
  2. brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’

Nynorskordboka 297 oppslagsord

vise 3

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten;
    • vise vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • vise tennersjå tann (1);
    • klokka viser seks;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikkje vist seg på fleire dagar
    • vere å sjå
      • spora viser igjen;
      • like å vise segòg: kjekke seg;
      • vis deg som ein mannstram deg opp;
      • det viste seg å vere rett;
      • skrammene vistest mest ikkje;
      • vise fram;
      • vise omkring, rundt;
      • vise til brevet, søknaden;
      • vise tilbake skuldingane
  2. sende av stad, bort
    Døme
    • vise nokon til ein god lækjar
  3. gje prov for;
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise deltaking, takksemd, tillit;
    • vise interesse

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise døra
    kaste (nokon) ut, be forsvinne
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peike tilbake på

visere

visera

verb

Opphav

frå fransk av; latin visus perfektum partisipp av videre ‘sjå’

Tyding og bruk

granske (eit dokument) og gje (det) påteikning;
forsyne (pass og liknande) med visum

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis;
  • på sett og vissjå sett (1, 3)

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa eigenleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill
  • i overført tyding:
    • ei halvkveden visehalvdregne ord; ymt;
    • enden på visajamfør ende (1, 3)

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før

gjen-

i samansetning

Opphav

norrønt gegn ‘imot’; jamfør igjen

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som uttrykkjer at det siste leddet vert gjort på nytt;
    i ord som gjenbruk og gjensyn
  2. førsteledd i ord som viser at ei rørsle går i motsett retning av den opprinnelege;
    i ord som gjenskin og gjenmæle
  3. førsteledd i ord som viser at noko er ført attende til det opphavlege;
    i ord som gjengrodd

tredje person

Tyding og bruk

grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den, det eller dei det blir snakka om;
Sjå: person
Døme
  • det personlege pronomenet i tredje person fleirtal er ‘dei’;
  • ‘han’, ‘ho’ og ‘det’ er 3. person eintal

andre person

Tyding og bruk

grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til;
Sjå: person
Døme
  • det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
  • ‘du’ er 2. person eintal

første person

Tyding og bruk

grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei som snakkar;
Sjå: person
Døme
  • det personlege pronomenet i første person eintal er ‘eg’;
  • ‘vi’ er 1. person fleirtal

presens partisipp

Tyding og bruk

  1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
  2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’

skjebnens/lagnadens ironi

Tyding og bruk

noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss;
Sjå: ironi
Døme
  • valet viser skjebnens ironi;
  • det var lagnadens ironi at snøen kom den dagen eg bytta til sommardekk