Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

virre

verb

Opphav

beslektet med norrønt hverfa ‘gå rundt, sveve omkring’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • virre en tråd om fingeren
  2. bevege (seg) i ring
    Eksempel
    • virre omkring;
    • virre med hodet

forvirre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk ‘innvikle’, av for- (2 og virre; beslektet med virvar

Betydning og bruk

gjøre forvirret (1) eller usikker (4);
bringe ut av fatning
Eksempel
  • hun lot seg ikke forvirre av alle detaljene;
  • rådene forvirrer mer enn de hjelper;
  • han ble forvirret bare ved tanken

Nynorskordboka 10 oppslagsord

virre

virra

verb

Opphav

samanheng med norrønt hverfa ‘svive ikring’

Tyding og bruk

  1. fare ikring;
    Døme
    • virre rundt, omkring;
    • virre med hovudetrøre hovudet hit og dit (i vonløyse, forvildring)

virren

adjektiv

Tyding og bruk

kvilelaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan ro og kvile
Døme
  • ei kvilelaus vandring
  • brukt som adverb
    • virre kvilelaust omkring

vimse

vimsa

verb

Opphav

kanskje av vimle

Tyding og bruk

virre, svinse, tulle ikring
Døme
  • fare og vimse att og fram

varre

varra

verb

Opphav

kanskje av vadre

Tyding og bruk

gå att og fram utan mål;
Døme
  • gå og varre

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  5. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  6. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  7. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  8. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  9. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  10. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort
    gå seg vill (til dømes i skogen)

rakke 4

rakka

verb

Opphav

jamfør norrønt rekja ‘forfølgje, fare etter, greie ut’

Tyding og bruk

virre ikring, flakke
Døme
  • rakke ut og inn

forvirre

forvirra

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk ‘vikle inn’, av for- (2 og virre; samanheng med virvar

Tyding og bruk

gjere forvirra eller usikker (5);
bringe ut av fatning
Døme
  • dei nye reglane forvirrar bilistane;
  • eg vart forvirra av det som møtte meg;
  • det er best å ikkje la seg forvirre

fjamse

fjamsa

verb

Tyding og bruk

vere forvirra;
virre ikring;
jamfør forfjamse

firre

firra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

røre seg (fort);
drive, skunde (på)

Faste uttrykk

  • firre på
    drive på (hardt)