Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vikle tråden på snella;
    • vikle noe inn i, ut av et papir;
    • vikle en spole;
    • tømmen viklet seg sammen
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • vikle seg inn i selvmotsigelser
Artikkelside

puttis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, av hindi patti ‘bandasje’

Betydning og bruk

bånd til å vikle rundt leggene
Artikkelside

innvikle

verb

Betydning og bruk

vikle inn
Eksempel
  • innvikle seg i selvmotsigelser
Artikkelside

innviklet, innvikla

adjektiv

Opphav

av inn (2 og vikle

Betydning og bruk

vanskelig, innfløkt
Eksempel
  • dette blir for innviklet for meg;
  • et innviklet spørsmål
Artikkelside

linde 2

verb

Betydning og bruk

vikle bånd omkring, for eksempel rundt et barn;
Artikkelside

linde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lindi; opprinnelig ‘bast av lind’

Betydning og bruk

om eldre forhold: langt bånd til å vikle om noe, særlig til å svøpe spedbarn, eller til pynt
Artikkelside

manglestokk

substantiv hankjønn

Opphav

av mangle (2

Betydning og bruk

rund stokk til å vikle lintøy på når det skal mangles
Artikkelside

komplisere

verb

Opphav

gjennom tysk eller fransk; fra latin complicare ‘vikle sammen’

Betydning og bruk

gjøre innviklet;
lage ugreie;
vanskeliggjøre
Eksempel
  • de nye kravene kompliserer forhandlingene
Artikkelside

implisitt

adjektiv

Opphav

av latin implicitus, senere form av implicatus, av implicare ‘vikle inn i’

Betydning og bruk

som kan utledes, men ikke er direkte uttrykt;
underforstått;
til forskjell fra eksplisitt (1)
Eksempel
  • implisitt kritikk;
  • den implisitte betydningen i teksten
  • brukt som adverb
    • implisitt inneholder artikkelen flere insinuasjoner
Artikkelside

implisere

verb

Opphav

av latin implicare ‘vikle inn i’

Betydning og bruk

  1. medføre, føre til
    Eksempel
    • velstandsøkningen impliserer større forbruk
  2. blande inn;
    gjøre delaktig
    Eksempel
    • en alvorlig sak som impliserer flere regjeringsmedlemmer;
    • direktøren var implisert i skandalen
    • brukt som adjektiv
      • de impliserte partene
    • brukt som substantiv
      • de impliserte vil bli kontaktet
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

    • vikle tråden på snella;
    • vikle noko inn i, ut av eit papir;
    • vikle ein spole;
    • taumen vikla seg i hop
  2. i overført tyding:
    • vikle seg inn i sjølvmotseiingar
Artikkelside

vikle 2

vikla

verb

Opphav

truleg av vike (1; med innverknad frå vrikke

Tyding og bruk

skade (ein lem) med vriding;
Artikkelside

puttis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, av hindi patti ‘bandasje’

Tyding og bruk

band til å vikle om leggene
Artikkelside

innvikla

adjektiv

Opphav

av inn (2 og vikle (1

Tyding og bruk

vanskeleg, innfløkt
Døme
  • dette var sanneleg innvikla!
  • ei innvikla strikkeoppskrift;
  • eit innvikla spørsmål
Artikkelside

edderkoppspinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fangstnett av fine trådar som edderkoppar skil ut som sekret, og som storknar i luft;
    Døme
    • doggdropane glitrar i edderkoppspinna
  2. i overført tyding: forgreina system som fangar eller kontrollerer og er umogleg å sleppe unna;
    Døme
    • vikle seg inn i eit edderkoppspinn av lygner
Artikkelside

slyngje seg

Tyding og bruk

bukte seg, vikle seg kring noko;
Sjå: slyngje
Artikkelside

linde 2

linda

verb

Tyding og bruk

vikle band kring, til dømes rundt eit barn;
Artikkelside

manglestokk

substantiv hankjønn

Opphav

av mangle (2

Tyding og bruk

rund stokk til å vikle lintøy kring når det skal manglast
Artikkelside

komplisere

komplisera

verb

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå latin complicare ‘vikle saman’

Tyding og bruk

gjere innfløkt eller vanskeleg;
lage ugreie
Døme
  • komplisere situasjonen
Artikkelside

implisitt

adjektiv

Opphav

av latin implicitus, seinare form av implicatus, av implicare ‘vikle inn i’

Tyding og bruk

som kan utleiast, men ikkje er direkte uttrykt;
underforstått;
til skilnad frå eksplisitt (1)
Døme
  • implisitt kritikk;
  • ein implisitt bodskap
  • brukt som adverb
    • implisitt inneheld artikkelen fleire insinuasjonar
Artikkelside
Side 1 av 4