Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    2. havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    1. komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    2. komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

veve

verb

Opphav

norrønt vefa

Betydning og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i en vev (1, 2) sammen til tøy
    Eksempel
    • sitte og veve;
    • veve et teppe
  2. i overført betydning: blande, involvere
    Eksempel
    • bli vevd inn i noe
  3. prate tull;
    tulle, vrøvle
    Eksempel
    • veve i hop en historie;
    • ligge og veve i ørske

Faste uttrykk

  • veve sammen
    blande
    • veve sammen sorg og glede
  • veve seg
    vikle eller flette seg
    • tømmene hadde vevd seg sammen
Artikkelside

veve seg

Betydning og bruk

vikle eller flette seg;
Se: veve
Eksempel
  • tømmene hadde vevd seg sammen
Artikkelside

vikler

substantiv hankjønn

Opphav

av vikle

Betydning og bruk

  1. person som arbeider med å lage og reparere motorer, generatorer og transformatorer
  2. liten eller mellomstor sommerfugl i familien Tortricidae, for eksempel eplevikler og ertevikler
Artikkelside

vinde 2

verb

Opphav

norrønt vinda; beslektet med vende (2

Betydning og bruk

  1. vikle tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • vinde en hårlokk rundt fingeren
Artikkelside

vikling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å vikle
    Eksempel
    • vikling av tråder
  2. omdreining (2) med elektrisk ledning rundt en kjerne
    Eksempel
    • en spole med mange viklinger
  3. kjerne som det er viklet ledning rundt;
    Eksempel
    • transformatorer har to viklinger
Artikkelside

vikle seg inn i

Betydning og bruk

Se: vikle
  1. sette seg fast i
    Eksempel
    • fisken viklet seg inn i garnet
  2. havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
    Eksempel
    • vikle seg inn i problemer;
    • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
Artikkelside

vikle ut

Betydning og bruk

ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med;
Se: vikle
Eksempel
  • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
  • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

vikle seg ut av

Betydning og bruk

Se: vikle
  1. komme seg ut av noe en sitter fast i
    Eksempel
    • vikle seg ut av noens grep
  2. komme seg ut av en knipe
    Eksempel
    • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
Artikkelside

surre 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. binde fast med tau eller lignende;
    Eksempel
    • surre noe på biltaket;
    • dekkslasten måtte surres;
    • surre et skjerf rundt halsen
  2. binde sammen
    Eksempel
    • pakken var dårlig surret
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko);
    Døme
    • vikle tråden på snella;
    • ho vikla på seg eit skjerf;
    • legen viklar ein bandasje rundt såret;
    • tauet er vikla rundt eit tre
  2. feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
    Døme
    • trådane vikla seg saman;
    • ho viklar fingrane inn i håret;
    • vikle beina rundt nokon;
    • dei vikla hendene inn i kvarandre
  3. pakke inn eller ut noko
    Døme
    • vikle nokon inn i eit teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. setje seg fast i
      • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
    2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
      • vikle seg inn i ein konflikt;
      • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
  • vikle seg ut av
    1. kome seg ut av noko ein sit fast i
      • ho vikla seg ut av grepet hans
    2. kome seg ut av ei knipe
      • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
  • vikle ut
    ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
    • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • vikle krabbane ut av garnet
Artikkelside

vikle 2

vikla

verb

Opphav

truleg av vike (1; med innverknad frå vrikke

Tyding og bruk

skade (ein lem) med vriding;
Døme
  • eg vikla foten på fjelltur
Artikkelside

sveipe

sveipa

verb

Opphav

norrønt sveipa; samanheng med svipe

Tyding og bruk

  1. fare laust og raskt over noko
    Døme
    • sveipe over noko med auga;
    • talaren sveipa innom fleire saker
  2. leggje (eit lett og mjukt stoff) tett ikring noko og dekkje det;
    vikle inn i
    Døme
    • sveipe eit spedbarn;
    • ho sveipte jakka om seg;
    • heia låg sveipt i skodde
  3. reinse farvatn for miner (2
  4. rive til seg;
    fate, gripe
Artikkelside

vikle seg ut av

Tyding og bruk

Sjå: vikle
  1. kome seg ut av noko ein sit fast i
    Døme
    • ho vikla seg ut av grepet hans
  2. kome seg ut av ei knipe
    Døme
    • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
Artikkelside

vikle seg inn i

Tyding og bruk

Sjå: vikle
  1. setje seg fast i
    Døme
    • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
  2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
    Døme
    • vikle seg inn i ein konflikt;
    • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
Artikkelside

vikle ut

Tyding og bruk

ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med;
Sjå: vikle
Døme
  • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
  • vikle krabbane ut av garnet
Artikkelside

vinde 2

vinda

verb

Opphav

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Tyding og bruk

  1. vikle tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • vinde ein tråd om handa
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1, 1)
Artikkelside

vikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vikle (1
    Døme
    • vikling av trådar
  2. omgang av leidning eller snor kring noko
    Døme
    • spolen har 1000 viklingar
  3. kjerne som det er vikla leidning rundt
    Døme
    • transformatorar har to viklingar
Artikkelside

viklar

substantiv hankjønn

Opphav

av vikle (1

Tyding og bruk

  1. person som arbeider med å lage og reparere motorar, generatorar og transformatorar
  2. liten eller mellomstor sommarfugl i familien Tortricidae, til dømes epleviklar og erteviklar
Artikkelside

surre 2

surra

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. binde fast med tau eller liknande;
    Døme
    • surre fast noko;
    • dekkslasta måtte surrast;
    • surre eit handklede rundt kroppen
  2. binde saman
    Døme
    • pakka var dårleg surra
Artikkelside