Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

vidd

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som vett i betydning 2 påvirket gjennom tysk fra fransk esprit

Betydning og bruk

  2. det å være vittig, åndfull
    Eksempel
    • et utsagn med vidd;
    • være full av vidd
Artikkelside

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier, hellige, innvie
    Eksempel
    • bli viet til prest
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • bruke, gi (hele sin arbeidskraft)
      • vie livet sitt til vitenskapen;
      • vie seg til kunsten;
      • utstillingen var viet norske produkter – konsentrert om
    • vise (2, ofre
      • bli viet mye oppmerksomhet
  2. forene i ekteskap, ektevie
    Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården
Artikkelside

lune 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk ‘månefase, sinnsstemning’; fra latin luna ‘måne’, etter forestillingen om at månen virker inn på sinnet

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i dårlig lune
  2. Eksempel
    • ved et skjebnens lune kom de seg unna
  3. Eksempel
    • beskrive med atskillig lune
Artikkelside

attisk salt

Betydning og bruk

åndfullt vidd;
Se: attisk
Artikkelside

vits

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med vidd og vittig

Betydning og bruk

  1. morsomhet, vittig historie
    Eksempel
    • fortelle en vits;
    • bløte vitser;
    • skal det være en vits?
    • slå vitser;
    • han skjønte ikke vitsen i historien – poenget;
    • bevilgningen til tiltaket er bare en vits – latterlig liten
  2. Eksempel
    • hva er vitsen med det?
    • det er liten vits i å nekte
Artikkelside

turnere 1

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin tornare ‘vende, dreie’; beslektet med tur (1 og turnus i betydning 3 jamfør norrønt turnera

Betydning og bruk

  1. svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd
Artikkelside

espri, esprit

substantiv hankjønn

Uttale

espriˊ

Opphav

fransk esprit; av latin spiritus ‘ånd’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gallisk espri;
  • han er full av espri
Artikkelside

attisk

adjektiv

Opphav

fra gresk etter landskapsnavnet Attika

Betydning og bruk

som gjelder det gamle Attika eller Aten

Faste uttrykk

  • attisk salt
    åndfullt vidd
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

vidd 1, vidde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vídd; av vid (2

Tyding og bruk

Døme
  • brystvidd;
  • flatevidd;
  • høyrevidd;
  • skotvidd;
  • synsvidd;
  • vidda på buksebeina skiftar etter moten
Artikkelside

vidd 2, vidde

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som vidd (1

Tyding og bruk

    • store vidder med dyrka mark
  2. vidt (flatt,) ope landskap (til fjells)
    • reinen held seg på vidda;
    • Hardangervidda;
    • kome på vidda – vildre seg bort, kome langt heimanfrå
  3. i overført tyding:
    • talaren kom heilt ut på viddene – heldt seg ikkje til emnet
Artikkelside

vidd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som vit

Tyding og bruk

det å vere vittig, åndfull;
Døme
  • la viddet sitt råke narreskapen
Artikkelside

brennvidd, brennvidde

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør vidd (2

Tyding og bruk

avstand mellom ei samlelinse eller ein holspegel og brennpunktet
Døme
  • eit kamera med 43 mm brennvidd;
  • linsene i fyrlyktene har ulik brennvidd og storleik
Artikkelside

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

  1. størst i mengd, vidd og så vidare
    Døme
    • Ole har mest pengar av dei;
    • det er Oslo som har mest folk
  2. brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
    Døme
    • likne mest på far sin
  3. oftast, som regel, vesentleg
    Døme
    • halde seg mest heime
  4. brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
    Døme
    • mest kjend;
    • mest krevjande;
    • mest sannsynleg
  5. brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
    Døme
    • mest alle;
    • mest vaksen;
    • mest alltid;
    • det regna mest kvar dag;
    • det kan eg mest ikkje tru;
    • det var mest så han fraus

Faste uttrykk

  • for det meste
    i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • bruene er for det meste av betong
  • i meste laget
    vel mykje
Artikkelside

lune 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk ‘månefase, skiftande huglag’; frå latin luna ‘måne’, etter trua på at månen påverkar sinnet

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i godt lune
  2. Døme
    • få eit lune;
    • det er vel berre eit lune
  3. Døme
    • skildre noko med lune
Artikkelside

livvidd, livvidde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vidd (1 kring midja;
jamfør liv (10)
Døme
  • livvidda på ein kjole
Artikkelside

hei 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt heiðr

Tyding og bruk

nokså høgtliggjande, berglendt, lyng- eller grasvaksen vidd (2
Døme
  • fare på heia;
  • lyngkledde heiar
Artikkelside

brystvidd, brystvidde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vidd (1 kring bryst
Døme
  • måle brystvidda
Artikkelside

vits

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med vidd (3 og vittig

Tyding og bruk

  1. vittig historie
    Døme
    • fortelje ein vits;
    • slå vitsar;
    • han skjøna ikkje vitsen i historia – poenget;
    • løyvinga til tiltaket er berre ein vits – låtteleg lita
  2. Døme
    • det er liten vits i å nekte;
    • vitsen med tiltaket
Artikkelside
Side 1 av 4