Bokmålsordboka
vits
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vits | vitsen | vitser | vitsene |
Opphav
fra tysk; beslektet med vidd og vittigBetydning og bruk
- kort, vittig historie
Eksempel
- fortelle en vits;
- slå vitser;
- bløte vitser;
- komme med en vits om nordmenn
- hensikt, mening
Eksempel
- hva er vitsen med det?
- det er ingen vits i å nekte
- i overført betydning: noe som er lite tess
Eksempel
- bevilgningen til tiltaket er en vits