Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

velsigne

verb

Betydning og bruk

  1. ønske velsignelse over
    Eksempel
    • paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag
    • rituelt:
      • Herren velsigne deg og bevare deg! – fra 4. Mos 6,24
  2. Eksempel
    • jeg kan ikke nok få velsignet deg for hjelpen;
    • bøndene velsigner regnet
  3. som adjektiv i perfektum partisipp: herlig, vidunderlig
    Eksempel
    • ha en velsignet stund;
    • et velsignet vær
    • som adverb:
      • være velsignet fri for nykker
Artikkelside

hellige

verb

Betydning og bruk

  1. holde hellig, gjøre hellig;
    velsigne
    Eksempel
    • vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges;
    • jeg er Herren som helliger Israel
  3. vie til noe eller noen
    Eksempel
    • en kirke helliget jomfru Maria;
    • han helliget seg helt til sitt arbeid

Faste uttrykk

  • hensikten helliger middelet
    en god intensjon rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
  • målet helliger middelet
    et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
Artikkelside

velsignelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (gammeltestamentlig) formular som uttrykker ønske om Guds omsorg og nåde;
    motsatt forbannelse
    Eksempel
    • bli til velsignelse;
    • det følger velsignelse med å gi;
    • være til velsignelse for sine nærmeste;
    • ta imot, lyse velsignelsen – jamfør velsigne (1)
  2. Eksempel
    • dere har min velsignelse til tiltaket
    • gode (2
      • den velsignelsen som bilen er – også ironisk
Artikkelside

benediksjon

substantiv hankjønn

Uttale

benediksjoˊn

Opphav

av latin benedicere ‘velsigne’

Betydning og bruk

om romersk-katolske forhold: høytidelig (bønn om) velsignelse
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

velsigne

velsigna

verb

Tyding og bruk

  1. ynskje signing over
    Døme
    • pinsevenene døyper ikkje, men velsignar barna
    • i ritual:
      • Herren velsigne deg og vare deg!
  2. om Gud: gje framgang, lykke
    Døme
    • Gud velsigne deg for at du kom
  3. Døme
    • eg kan ikkje nok få velsigne deg for hjelpa;
    • ho bad og velsigna
  4. i perfektum partisipp: herleg, velgjerande
    Døme
    • ei velsigna stund;
    • eit velsigna vêr
    • som adverb:
      • vere velsigna fri for nykkar
Artikkelside

benediksjon

substantiv hankjønn

Uttale

benediksjoˊn

Opphav

av latin benedicere ‘velsigne’

Tyding og bruk

om romersk-katolske forhold: høgtidsam (bøn om) velsigning
Artikkelside

velsigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å velsigne;
    Guds nåde;
    (gammaltestamentleg) formular som uttrykkjer ynske om Guds omsorg og nåde, motsett forbanning (1)
    Døme
    • lyse velsigninga over kyrkjelyden;
    • ta imot velsigninga
  2. Døme
    • de har mi velsigning når det gjeld dette tiltaket
    • lykke
      • det er ikkje noko velsigning med slikt
    • ofte ironisk:
      • den velsigninga som bilen er
Artikkelside