Nynorskordboka
benediksjon
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein benediksjon | benediksjonen | benediksjonar | benediksjonane |
Uttale
benediksjoˊnOpphav
av latin benedicere ‘velsigne’Tyding og bruk
om romersk-katolske forhold: høgtidsam (bøn om) velsigning