Bokmålsordboka
benediksjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en benediksjon | benediksjonen | benediksjoner | benediksjonene |
Uttale
benediksjoˊnOpphav
av latin benedicere ‘velsigne’Betydning og bruk
om romersk-katolske forhold: høytidelig (bønn om) velsignelse