Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘endring’, i betydning 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Betydning og bruk

gjeldsbrev der underskriveren (trassenten) oppfordrer en annen (trassaten) til å betale et visst beløp til den rette vekselhaveren (remittenden) eller til seg selv innen en fastsatt tid;
gjeldsbrev der underskriveren forplikter seg til å betale et visst beløp til en annen innen en fastsatt tid
Eksempel
- blankoveksel, dagveksel, domisilveksel;
- trekke, utstede en veksel på en bank;
- akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, innløse en veksel;
- veksel med fast løpetid;
- vekselen forfaller i dag;
- trekke veksler på ens gjestfrihet – utnytte
tversgående, kort bjelke i bygningskonstruksjon;
sporveksel
Eksempel
- fjernstyrt veksel
veksling (1), skifte
Eksempel
- avlydsveksel, generasjonsveksel

Faste uttrykk

trekke/dra veksler på
få hjelp av;
benytte seg av
trekke veksler på andres erfaringer;
de drar veksler på hverandre

Artikkelside

sekundaveksel

substantiv hankjønn

Opphav

av sekunda

Betydning og bruk

det andre eksemplaret av en veksel (1) som er utstedt i flere eksemplarer;

jamfør primaveksel

Artikkelside

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

bytte (2, 1)
Eksempel
- veksle en tier i to femmere;
- veksle (inn) pundene i norske penger
skifte (2, 4), utveksle
Eksempel
- veksle noen ord;
- veksle blikk;
- veksle hogg, slag
skifte (2, 6)
Eksempel
- det vekslet mellom sol og regn;
- smil vekslet med tårer;
- de vekslet om å styre båten
- som adjektiv i presens partisipp:
  vekslende temperatur;
  med vekslende hell
- i stafett:
  veksle likt – samtidig
- i skøyteløp: skifte bane
  veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

veksle svart
veksle ulovlig

Artikkelside

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

dra, føre i en annen retning, hale (2, slite framover
Eksempel
- trekke dyna over seg;
- trekke tenner;
- trekke (opp) klokka;
- trekke lodd
- refleksivt:
  det trekker opp til uvær;
  saueflokken trakk sammen i et hjørne;
  de trekker ikke godt sammen – i overført betydning: de går ikke godt sammen;
  NN trakk forslaget – trakk det tilbake
skaffe (1;
suge opp;
ta til seg
Eksempel
- støvlene trekker vann;
- gode tilbud trekker kunder;
- bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
- prostituerte trekker i strøket – skaffer seg kunder;
- trekke kaffe, te – lage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
subtrahere
Eksempel
- trekke to fra fem;
- bli trukket for mye i skatt;
- trekke veksler på – se veksel;
- vi må trekke på egne krefter;
- vi har en ekspertgruppe vi kan trekke på i ulike sammenhenger
sette eller sy trekk (2, 8) på
Eksempel
- trekke om den gamle sofaen
dra i flokk, være på vei
Eksempel
- reinen trekker til nye beiteområder;
- fuglene trekker sørover om høsten
gi trekk (1
Eksempel
- det trekker fra døra;
- ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke på
utnytte, dra fordel av
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke seg som partileder
trekke seg inn i seg selv
isolere seg
trekke ut
vare lenge;
gå på overtid
arrangementet trakk ut

Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av sehen ‘se’

Betydning og bruk

det å se;
utsyn (1)
Eksempel
- det var snøstorm og dårlig sikt
forevisning av en veksel (1)
Eksempel
- vekselen skal betales 14 dager etter sikt
betalingsfrist for veksel

Faste uttrykk

på kort sikt
i løpet av den nærmeste framtiden
på kort sikt vil vi ikke se noen resultater
på lang sikt
med tanke på en fjernere framtid
planlegge noe på lang sikt
på sikt
etter hvert som tiden går;
i framtiden
utgifter som på sikt kan gi nye inntekter

Artikkelside

gir 1

substantiv intetkjønn

Uttale

gir

Opphav

av engelsk gear, opprinnelig ‘utstyr’; beslektet med gjøre

Betydning og bruk

tannhjulsutveksling som overfører roterende bevegelser fra én veksel til en annen, og som tillater varierende hastighet;
jamfør utveksling (3)
Eksempel
- sette bilen i første gir;
- skifte gir;
- kjøpe sykkel med ti gir
- - lavgir
  - høygir
girstang
- - gulvgir
  - rattgir

Faste uttrykk

få/sette ræva i gir
få opp farten, skynde seg
få ræva i gir og kom!
nå må du sette ræva i gir!

Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (4), rykke (3)
Eksempel
- hal i og dra!
- dra fisk;
- dra opp fisk;
- dra nota;
- dra gardinene til side
hale, slepe (noe tungt);
dragse
Eksempel
- dra på en tung koffert
ta fram våpen (av hylster og true med det)
Eksempel
- dra sverdet
risse (1), markere
Eksempel
- dra opp retningslinjer
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet
i overført betydning: virke tillokkende
Eksempel
- byen drar
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar saga
samle, vinne
Eksempel
- dra lærdom av noe;
- dra nytte av noe
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg;
- dra kjensel på noen
suge, trekke til seg
Eksempel
- dra pusten
reise (3, fare (2
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- dra på tur;
- dra til fjells;
- dra til sjøs;
- dra til byen;
- dra i krigen;
- dra deg unna!
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
gjøre avstand større
laget dro fra konkurrentene
dra innpå
minske et forsprang
dra innpå konkurrentene
dra lasset
bære byrdene
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
dra på årene
eldes
dra seg
dovne seg
dra til
- stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
- slå til noen
dra ut
- vare lenge
- hale ut
dra veksel på
ha fordel av;
tjene på
vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på

Artikkelside

uinnfridd

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er innfridd
Eksempel
- en uinnfridd veksel
som ikke er oppfylt
Eksempel
- uinnfridde forventninger

Artikkelside

solaveksel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra italiensk sola di cambio

Betydning og bruk

veksel (1) som bare er utstedt i ett eksemplar

Artikkelside

siktveksel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

veksel (1) som skal betales straks ved framvisning;

avistaveksel;

jamfør sikt (, 2)

Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

dokument der underskrivaren (trassenten) oppmodar ein annan (trassaten) om å betale ein viss sum innan ei viss tid til den rette vekselhavaren (remittenten);
dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
Døme
- ferde ut, trekkje ein veksel på ein bank;
- akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, løyse inn ein veksel
tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon
sporveksel

Faste uttrykk

trekkje/dra vekslar på
få hjelp av;
nytte seg av
trekke veksler på mange års erfaring;
dei drog veksler på kvarandre

Artikkelside

sekundaveksel

substantiv hankjønn

Opphav

av sekunda

Tyding og bruk

andre eksemplar av ein veksel (1) som er skriven ut i fleire eksemplar;

jamfør primaveksel

Artikkelside

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

byte (3, 1)
Døme
- veksle ein tiar i to femmarar;
- veksle (inn) punda i norske pengar;
- veksle nokre ord;
- veksle blikk;
- veksle hogg og slag
skifte (2, 1)
Døme
- sol veksla med regn;
- det veksla mellom smil og tårer
- i presens partisipp:
  vekslande vêr – ustadig vêr
- i stafett:
  veksle likt
- i skeiserenn: skifte bane
  veksle føre parkameraten

Faste uttrykk

veksle svart
veksle valuta ulovleg

Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk, av sehen ‘sjå’

Tyding og bruk

det å sjå;
utsyn (1)
Døme
- det var skodde og dårleg sikt
framvising av ein veksel (1)
Døme
- vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
betalingsfrist for ein veksel

Faste uttrykk

på kort sikt
i den næraste framtida
arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
på lang sikt
med tanke på ei fjernare framtid
planleggje noko på lang sikt
på sikt
etter kvart som tida går;
i framtida
på sikt er planen å byggje ny symjehall

Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

gjere laus frå eit feste
Døme
- løyse ein båt;
- løyse kyrne
gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
Døme
- løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
gjere lausare eller romslegare;
opne
Døme
- løyse ein knute;
- han løyste på snippen;
- ho løyser grepet
gje fritt løp;
fyre av
Døme
- løyse eld;
- dei løyste skot
blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
jamfør løyse opp (1)
Døme
- løyse ein tablett i vatn
finne svar eller forklaring på
Døme
- løyse ei gåte;
- løyse kryssord;
- ho løyser likninga;
- dei løyste oppgåva
greie opp i;
ordne
Døme
- dei løyste problemet
skaffe seg ved å betale for;
kjøpe
Døme
- løyse billett;
- krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

løyse av
kome i staden for;
ta over etter;
avløyse (1)
dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
løyse inn
betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
løyse inn ein veksel;
løyse inn klokka hos pantelånaren
løyse opp
- få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
  løyse opp salt i vatn
- få til å dele seg opp i mindre einingar
  politiet løyste opp demonstrasjonen
- få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
  gjere meir fleksibel
  løyse opp stive kroppar;
  ho er flink til å løyse opp stemninga
løyse seg
- om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
  sukkeret løyser seg i varmt vatn
- om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
  problemet løyste seg sjølv
løyse seg opp
- om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
  sukkeret løyste seg opp
- smuldre opp;
  bli borte
  skodda løyste seg opp;
  køen har løyst seg opp
løyse ut
- betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
  ho løyste ut syskena etter at faren døydde
- setje i gang;
  utløyse (2)
  løyse ut eit skred;
  innbrotet løyste ut alarmen
- la kome til uttrykk;
  forløyse (2, 2)
  løyse ut evnene sine

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
- føre (noko) med seg
- ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
- i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
- samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
- blande inn (moment til dømes)
- oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
- dovne seg
  han låg og drog seg
- auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
- gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
- kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til
- slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
- stramme
  ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
- vare lenge
- hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

solaveksel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk sola di cambio

Tyding og bruk

veksel (1) som berre er utferda i eitt eksemplar

Artikkelside

siktveksel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veksel (1) som skal betalast straks ved framvisinga;

avistaveksel;

jamfør sikt (, 2)

Artikkelside

løyse inn

Tyding og bruk

betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande;

Sjå: løyse

Døme

løyse inn ein veksel;
løyse inn klokka hos pantelånaren

Artikkelside

trekkje/dra vekslar på

Tyding og bruk

krevje mykje av;

Sjå: veksel

Artikkelside

Side 1 av 5

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

veksel

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sekundaveksel

Opphav

Betydning og bruk

veksle

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

trekke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sikt 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gir 1I

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

dra

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

uinnfridd

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

solaveksel

Opphav

Betydning og bruk

siktveksel

Betydning og bruk

Nynorskordboka 40 oppslagsord

veksel

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

sekundaveksel

Opphav

Tyding og bruk

veksle

veksla

Opphav

sikt 2

gir 1

sikt 2