Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
87 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘endring’, i betydning 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Betydning og bruk

  1. gjeldsbrev der underskriveren (trassenten) oppfordrer en annen (trassaten) til å betale et visst beløp til den rette vekselhaveren (remittenden) eller til seg selv innen en fastsatt tid;
    gjeldsbrev der underskriveren forplikter seg til å betale et visst beløp til en annen innen en fastsatt tid
    Eksempel
    • blankoveksel, dagveksel, domisilveksel;
    • trekke, utstede en veksel på en bank;
    • akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, innløse en veksel;
    • veksel med fast løpetid;
    • vekselen forfaller i dag;
    • trekke veksler på ens gjestfrihet – utnytte
  2. tversgående, kort bjelke i bygningskonstruksjon;
    Eksempel
    • fjernstyrt veksel
  3. veksling (1), skifte
    Eksempel
    • avlydsveksel, generasjonsveksel

Faste uttrykk

  • trekke store veksler på
    kreve mye av (seg selv, andre)
Artikkelside

prolongere

verb

Opphav

av latin pro- og longus ‘lang’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alle lærerne fikk prolongert tilsettingen sin
  2. utsette betalingsfristen for
    Eksempel
    • prolongere en veksel
Artikkelside

protestere

verb

Opphav

av latin protestari ‘erklære offentlig’

Betydning og bruk

  1. komme med innvendinger eller gjøre innsigelser;
    i ord eller handling gi til kjenne at en tar avstand fra noe
    Eksempel
    • jeg protesterer mot saksbehandlingen
  2. foreta protest (2) av en veksel
Artikkelside

protest

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av protestere

Betydning og bruk

  1. det å gi til kjenne i ord eller handling at en tar avstand fra noe;
    Eksempel
    • nedlegge protest mot en avgjørelse;
    • lederen gikk i protest mot styrevedtaket
  2. offentlig erklæring om at en veksel ikke er blitt akseptert eller betalt i rett tid
    Eksempel
    • protester opptas i regelen av notarius publicus
Artikkelside

primaveksel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk

Betydning og bruk

første eksemplar av en veksel utstedt i flere eksemplarer
Artikkelside

løpetid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av løpe

Betydning og bruk

  1. brunsttid for visse hunndyr
    Eksempel
    • en tispe i løpetiden
  2. tidsrom som en avtale skal gjelde for;
    tid mellom utstedelse og forfall av lån eller veksel
    Eksempel
    • lånet har en løpetid på 15 år;
    • kreditt med kort løpetid
Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (3), rykke (4)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
    eldes
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    • stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    • slå til noen
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Artikkelside

intervenere

verb

Opphav

av latin intervenire ‘komme mellom’

Betydning og bruk

  1. gripe inn, gå imellom;
    Eksempel
    • intervenere i en konflikt mellom to land;
    • intervenere til fordel for den ene parten
  2. innfri eller akseptere en veksel (1) for en annen
Artikkelside

akseptant

substantiv hankjønn

Uttale

akseptanˊt

Betydning og bruk

person som har akseptert en veksel (1);
Artikkelside

trekke store veksler på

Betydning og bruk

kreve mye av (seg selv, andre);
Se: veksel
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren (trassenten) oppmodar ein annan (trassaten) om å betale ein viss sum innan ei viss tid til den rette vekselhavaren (remittenten);
    dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut, trekkje ein veksel på ein bank;
    • akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, løyse inn ein veksel
  2. tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon

Faste uttrykk

  • trekkje store vekslar på
    krevje mykje av
Artikkelside

protest

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av protestere

Tyding og bruk

  1. det å markere i ord eller handling at ein er usamd i noko;
    Døme
    • gå i protest;
    • ein desperat protest
  2. offentleg fråsegn om at ein veksel ikkje er akseptert eller betalt i rett tid
    Døme
    • ta opp protest hos notarius publicus
Artikkelside

diskonto

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk (di)sconto; jamfør diskontere

Tyding og bruk

  1. rente fram til forfallsdagen som blir dregen frå den summen ein veksel (eller eit anna verdipapir) lyder på når han blir omsett
  2. prosentsats som diskonto (1) blir rekna ut etter;
    Døme
    • Noregs Bank sette opp diskontoen
Artikkelside

primaveksel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk

Tyding og bruk

første eksemplar av ein veksel som er utferda i fleire eksemplar
Artikkelside

honorere

honorera

verb

Opphav

av latin honorare, av honor ‘heider, ære’; jamfør honnør

Tyding og bruk

  1. Døme
    • honorere ein forfattar;
    • honorere ein prestasjon;
    • dommarane honorerte hoppet for dårleg
  2. løyse inn, innfri (1)
    Døme
    • honorere ein veksel
Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine
Artikkelside

løyse inn

Tyding og bruk

betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande;
Sjå: løyse
Døme
  • løyse inn ein veksel;
  • løyse inn klokka hos pantelånaren
Artikkelside

løpetid, laupetid

substantiv hokjønn

Opphav

av løpe

Tyding og bruk

  1. brunsttid for visse hodyr
    Døme
    • ei tispe i løpetida
  2. tidsrom ei avtale skal gjelde for;
    tid mellom utferding og forfall av lån eller veksel
    Døme
    • lånet har ei løpetid på 15 år
Artikkelside

innfri

verb

Opphav

jamfør fri (3

Tyding og bruk

  1. betale attende, innløyse
    Døme
    • innfri ein veksel
  2. Døme
    • innfri ein lovnad;
    • forventingane vart ikkje innfridde
Artikkelside

intervenere

intervenera

verb

Opphav

av latin intervenire ‘kome mellom’

Tyding og bruk

  1. gripe inn, leggje seg imellom;
    Døme
    • stormaktene ville sikkert snart intervenere i konflikten
  2. akseptere eller betale ein veksel (1) for ein annan
Artikkelside
Side 1 av 5