Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

væpne

verb

Opphav

norrønt væpna; jamfør våpen

Betydning og bruk

utstyre med våpen;
jamfør væpnet
Eksempel
  • være væpnet med pil og bue;
  • væpne seg til strid

væpnet, væpna

adjektiv

Opphav

av væpne

Betydning og bruk

  1. som er utstyrt med våpen
    Eksempel
    • væpnede vakter
  2. som er preget av våpenbruk
    Eksempel
    • en væpnet konflikt;
    • væpnet revolusjon

Faste uttrykk

  • væpnet til tennene
    svært godt utstyrt eller forberedt

ruste 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. forberede seg;
    utstyre
    Eksempel
    • være godt rustet for en oppgave
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Eksempel
    • ruste en hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
    • presse atommaktene til å ruste ned
  • ruste opp
    • bygge ut eller forbedre (veinett, skoler eller lignende)
      • de vil ruste opp eldreomsorgen
    • øke mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
      • stormaktene ruster opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengs;
      forberede seg
      • ruste seg til langferd
    • gjøre seg klar til kamp;
      væpne seg
      • de rustet seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • ruste ut en ekspedisjon

væpning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av væpne

Betydning og bruk

det å utstyre med våpen
Eksempel
  • væpning av politiet

væpnet til tennene

Betydning og bruk

svært godt utstyrt eller forberedt;

væpner

substantiv hankjønn

Opphav

av væpne

Betydning og bruk

om eldre forhold: ung mann som tok vare på våpen og utstyr for en ridder

desarmere

verb

Uttale

desarmeˊre

Opphav

av fransk dés- og armer ‘væpne’

Betydning og bruk

  1. fjerne skyts fra (festningsverk eller krigsskip);
    Eksempel
    • desarmere et fartøy
  2. fjerne tennmekanismen fra
    Eksempel
    • desarmere en mine

bevæpne

verb

Uttale

beveˊpne

Opphav

fra tysk; av væpne

Betydning og bruk

utstyre med våpen;
Eksempel
  • bevæpne seg med revolver;
  • overfallsmannen var bevæpnet;
  • tungt bevæpnede styrker

militarisere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør militær (2

Betydning og bruk

gjøre militær eller militaristisk;

rustning 1, rusting 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ruste (2

Betydning og bruk

  1. det å forberede seg eller utstyre med
  2. det å væpne

Nynorskordboka 10 oppslagsord

væpne

væpna

verb

Opphav

norrønt væpna; jamfør våpen

Tyding og bruk

ruste ut med våpen;
jamfør væpna
Døme
  • vere væpna med pil og boge;
  • væpne seg til strid

væpna

adjektiv

Opphav

av væpne

Tyding og bruk

  1. som er utstyrt med våpen
    Døme
    • væpna vakter
  2. som er prega av våpenbruk
    Døme
    • ein væpna konflikt;
    • væpna revolusjon

Faste uttrykk

  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd

ruste 2

rusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. førebu seg;
    utstyre
    Døme
    • vere godt rusta for ei oppgåve
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Døme
    • ruste ein hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
    • landet har forplikta seg til å ruste ned
  • ruste opp
    • byggje ut eller betre (vegnett, skular eller liknande)
      • ruste opp jernbanen
    • auke mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
      • stormaktene rustar opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengst;
      førebu seg
      • ruste seg til langferd
    • gjere seg klar til kamp;
      væpne seg
      • dei rusta seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • dei er rusta ut til utferd

væpna til tennene

Tyding og bruk

svært godt utstyrt eller førebudd;

væpning

substantiv hokjønn

Opphav

av væpne

Tyding og bruk

det å ruste ut med våpen
Døme
  • væpning av politiet

væpnar

substantiv hankjønn

Opphav

av væpne

Tyding og bruk

om eldre forhold: ung mann som tok vare på våpen og utstyr for ein riddar

armere

armera

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare, av arma ‘utstyr, våpen’

Tyding og bruk

  1. styrkje bygningsdel eller liknande med armering (2)
    Døme
    • armere ein kabel;
    • armert betong
  2. i militærstell: ruste (2, 2) ut, væpne festning eller krigsfartøy;
    gjere mine, torpedo eller liknande i stand til å eksplodere (1)
    Døme
    • armere ei mine

desarmere

desarmera

verb

Uttale

desarmeˊre

Opphav

av fransk dés- og armer ‘væpne’

Tyding og bruk

  1. fjerne skyts frå (festningsverk eller krigsskip);
    Døme
    • desarmere ei festning
  2. fjerne tennmekanismen frå
    Døme
    • desarmere ei mine

rusting 2

substantiv hokjønn

Opphav

av ruste (2

Tyding og bruk

  1. det å førebu seg eller utstyre med
  2. det å væpne

militarisere

militarisera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør militær (2

Tyding og bruk

gjere militær eller militaristisk;