Bokmålsordboka
desarmere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å desarmere | desarmerer | desarmerte | har desarmert | desarmer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| desarmert + substantiv | desarmert + substantiv | den/det desarmerte + substantiv | desarmerte + substantiv | desarmerende |
Uttale
desarmeˊreOpphav
av fransk dés- og armer ‘væpne’Betydning og bruk
- fjerne skyts fra (festningsverk eller krigsskip);
Eksempel
- desarmere et fartøy
- fjerne tennmekanismen fra
Eksempel
- desarmere en mine