Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 158 oppslagsord

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
Eksempel
- børsa er et vanlig våpen;
- en kniv kan være et farlig våpen;
- tillatelse til å bære våpen;
- gripe til våpen;
- ha mange soldater under våpen
- - atomvåpen
  - jaktvåpen
  - kastevåpen
  - mordvåpen
  - skytevåpen
- i overført betydning:
  ordet er det sterkeste våpenet hennes
(del av en) forsvarsgren, våpenart
Eksempel
- flyvåpen, ingeniørvåpen
emblem, skjold (2, 3)
Eksempel
- flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt
- - byvåpen
  - kommunevåpen
  - riksvåpen

Faste uttrykk

legge ned våpnene
slutte å stride
strekke våpen
kapitulere
sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti

Artikkelside

drone

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk Drohne, beslektet med drønne ‘brumme’; i betydningen ‘fjernstyrt, flygende apparat’ gjennom engelsk

Betydning og bruk

bie (1 av hankjønn;
hannbie
Eksempel
- om høsten blir dronene kastet ut av kuben;
- dronenes oppgave er å befrukte dronningen
fjernstyrt, flygende apparat brukt til fotografering, rekognosering, som våpen eller lignende;
luftfartøy uten fører
Eksempel
- filme med drone;
- de sendte opp en drone for å kartlegge området;
- militæret skjøt ned en fiendtlig drone

Artikkelside

strategiske våpen

Betydning og bruk

våpen som brukes for å svekke fiendens krigspotensial;

Se: strategisk

Artikkelside

strategisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller tjener strategien

Eksempel

området har stor strategisk betydning;
en strategisk plassering

Faste uttrykk

strategiske atomvåpen
atomvåpen som er kraftige nok til å ødelegge byer og større områder;
til forskjell fra taktiske atomvåpen
strategiske kjernevåpen
som rekker over 1000 km og er kraftige nok til å ødelegge byer og større områder;
til forskjell fra taktiske kjernevåpen
strategiske våpen
våpen som brukes for å svekke fiendens krigspotensial

Artikkelside

strekke våpen

Betydning og bruk

kapitulere;

Se: strekke, våpen

Eksempel

sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti

Artikkelside

stump vold

Betydning og bruk

vold som er utført med et våpen som ikke er skarpt eller spisst;

Se: stump, vold

Artikkelside

kald krig

Betydning og bruk

spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen;

Se: kald, krig

Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
Eksempel
- gasser, væsker og faste stoff;
- luft består av en blanding av gasser
brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
Eksempel
- eksport av gass;
- brennbare gasser;
- kondensere til flytende gass
- - naturgass
  - propangass
kjemisk våpen
Eksempel
- bruke gass mot demonstrantene
- - giftgass
  - stridsgass
  - tåregass
drivstoff i forbrenningsmotor
Eksempel
- gi gass på motoren
gasspedal
Eksempel
- trå på gassen

Faste uttrykk

bånn gass
- full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
  full gass (1)
  sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
- maksimal innsats, kraft eller intensitet
  lagene gav bånn gass fra start
full gass
- full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
  kjøre for full gass;
  gi full gass opp bakken
- maksimal innsats, kraft eller ytelse
  bandet gav full gass på scenen;
  det er full gass i oljebransjen for tiden
gi gass
- tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
  gasse (3, 3)
  ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
- sette opp tempoet, yte mer;
  gi jernet (2)
  skøyteløperen gav gass ut av siste sving

Artikkelside

være i besittelse av

Betydning og bruk

ha, eie;

Se: besittelse

Eksempel

han er i besittelse av våpen

Artikkelside

skyte rechts

Betydning og bruk

støtte våpen mot høyre skulder og fyre av med høyre hånd;

Se: rechts

Artikkelside

Nynorskordboka 160 oppslagsord

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
Døme
- børsa er eit vanleg våpen;
- ein kniv kan vere eit farleg våpen;
- løyve til å bere våpen;
- ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
- - atomvåpen
  - handvåpen
  - jaktvåpen
  - mordvåpen
  - stikkvåpen
- i overført tyding:
  ordet var det sterkaste våpenet hans
(del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
Døme
- kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
- - flyvåpen
  - ingeniørvåpen
emblem, skjold (2
Døme
- Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt
- - byvåpen
  - kommunevåpen
  - riksvåpen

Faste uttrykk

leggje ned våpena
slutte å krige
strekkje våpen
kapitulere
laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren

Artikkelside

drone

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk Drohne, samanheng med drønne ‘brumme’; i tyding ‘fjernstyrt, flygande apparat’ gjennom engelsk

Tyding og bruk

hannbie;
bie (2, 1) av hankjønn
Døme
- dronen parar seg med dronninga
fjernstyrt, flygande apparat brukt til fotografering, rekognosering, som våpen eller liknande;
luftfartøy utan førar
Døme
- ta luftfoto med ein drone;
- bombing frå drone

Artikkelside

strategiske våpen

Tyding og bruk

våpen som blir nytta for å svekke fienden sitt krigspotensial;

Sjå: strategisk

Artikkelside

strategisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller tener strategien

Døme

området har mykje å seie strategisk;
ei strategisk plassering

Faste uttrykk

strategiske atomvåpen
atomvåpen som er kraftige nok til å øydeleggje byar og store område;
til skilnad frå taktiske atomvåpen
strategiske kjernevåpen
atomvåpen som er kraftige noko til å øydeleggje byar og store område;
til skilnad frå taktiske kjernevåpen
strategiske våpen
våpen som blir nytta for å svekke fienden sitt krigspotensial

Artikkelside

smugle

smugla

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med smyge

Tyding og bruk

innføre eller utføre tollpliktige eller forbodne varer eller menneske ulovleg
Døme
- smugle sprit og sigarettar;
- dei smugla inn våpen;
- smugle flyktningar over grensa
liste, lure
Døme
- smugle inn eit tillegg i kontrakten

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
- føre (noko) med seg
- ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
- i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
- samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
- blande inn (moment til dømes)
- oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
- dovne seg
  han låg og drog seg
- auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
- gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
- kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til
- slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
- stramme
  ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
- vare lenge
- hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
Døme
- gassar, væsker og faste stoff
brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
Døme
- det stig ein gass opp av jorda;
- utvinne olje og gass;
- kondensere til flytande gass
- - naturgass
  - propangass
kjemisk våpen
Døme
- bruke gass mot demonstrantane
- - giftgass
  - stridsgass
  - tåregass
drivstoff i forbrenningsmotor
Døme
- gje meir gass på motoren
gasspedal
Døme
- trø inn gassen

Faste uttrykk

full gass
- full fart eller framdrift på bil eller anna køyretøy
  han gav full gass ut av rundkøyringa;
  setje seg på mopeden og gje full gass
- maksimal innsats, kraft eller aktivitet
  løparen klinte til med full gass frå starten;
  ungane gav full gass på leikeplassen
gje gass
- trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
  gasse (3, 3)
  ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
- setje opp tempoet, yte meir;
  gje jernet (2)
  laget gav gass i andre omgang

Artikkelside

a- 3

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for atom;

til dømes i a-bombe og a-våpen

Artikkelside

rusta til tennene

Tyding og bruk

fullt utstyrt (med våpen);

Sjå: tann

Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
Døme
- trekkje ei tann;
- ha vondt i tanna;
- kvite tenner;
- ha hol i tennene;
- smile med tennene;
- setje tennene i noko
tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
Døme
- ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

auge for auge, tann for tann
hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
bite i hop tennene
ta seg saman;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
flekkje tenner
vise tanngarden for å verke trugande
ein ulv som flekkjer tenner
føle nokon på tennene
undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
duellantane følte kvarandre på tennene
få blod på tann
bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
hakke tenner
skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
halde tann for tunge
teie
lære seg å halde tann for tunge
med samanbitne tenner
med ei viss motvilje eller bitterheit
seie noko med samanbitne tenner;
gå med på avtala med samanbitne tenner
rusta til tennene
fullt utstyrt (med våpen)
setje tennene i
- ete (2, 1)
  setje tennene i bagetten
- gå i gong med noko (nytt)
  setje tennene i eit nytt prosjekt
skjere tenner
- gnisse tennene mot kvarandre
  skjere tenner som liten
- føle motvilje eller uro over noko
  eg skjer tenner berre av tanken
tennene på tørk
brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
ein ungdom med tennene på tørk
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann;
dei er prega av tidas tann
vise tenner
hevde seg;
vise styrke
vise tenner i maktkampen;
laget har byrja å vise tenner
væpna til tennene
svært godt utstyrt eller førebudd

Artikkelside

Resultat per side: