Avansert søk

280 treff

Bokmålsordboka 137 oppslagsord

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • ha mange soldater under våpen
    • i overført betydning:
      • ordet er det sterkeste våpenet hennes
  2. (del av en) forsvarsgren, våpenart
    Eksempel
    • flyvåpen, ingeniørvåpen
  3. Eksempel
    • flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å krige, stride
  • strekke våpen
    kapitulere

prøveskyte

verb

Betydning og bruk

  1. skyte for å teste våpen eller ammunisjon
    Eksempel
    • politiet prøveskjøt våpenet hans
  2. i skytekonkurranse: skyte prøveskudd (2)

prøveskudd, prøveskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. skudd som blir avfyrt for å teste våpen eller ammunisjon
  2. skudd som deltakerne i en skytekonkurranse avfyrer før selve konkurransen starter

prøvestans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stans i prøver med kjernefysiske våpen

missil

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin missilis ‘som kan kastes’

Betydning og bruk

styrt våpen med ett eller flere stridshoder med eksplosive ladninger som sendes ut mot et mål;
jamfør rakett (2)

bronsealder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det ble brukt bronse (1, 1) til våpen, redskaper, smykker og lignende
Eksempel
  • i Norden varte bronsealderen fra år 1500 til år 500 f.Kr.

opprusting 2, opprustning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    økning av krigsberedskap, særlig gjennom anskaffelse av nye våpen
    Eksempel
    • opprusting og krig
  2. Eksempel
    • opprusting av tilbudet til de som reiser kollektivt
  3. i overført betydning: styrking
    Eksempel
    • det trengs en moralsk opprusting

prosjektil

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; jamfør projisere

Betydning og bruk

kule, granat eller lignende som skytes eller slynges ut av et våpen

plombering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å plombere
    Eksempel
    • plombering av våpen
  2. Eksempel
    • sjekk at plomberingen er intakt

presisjonsvåpen

substantiv intetkjønn

Opphav

av presisjon

Betydning og bruk

våpen med stor treffsikkerhet

Nynorskordboka 143 oppslagsord

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpenvæpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    òg overført tyding, slutte å krige, stri
  • strekkje våpen
    kapitulere

prøvestans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stans i prøver med kjernefysiske våpen;

prøvestogg

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

stogg i prøver med kjernefysiske våpen;

prøveskyte

prøveskyta

verb

Tyding og bruk

  1. skyte for å teste våpen eller ammunisjon
    Døme
    • landet har prøveskote rakettar
  2. i skytekonkurranse: skyte prøveskot (2)

prøveskot, prøveskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. skot som blir fyrt av for å teste våpen eller ammunisjon
  2. skot som deltakarane i ein skytekonkurranse fyrer av før sjølve konkurransen startar

missil

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin missilis ‘som kan kastast’

Tyding og bruk

styrt våpen med eitt eller fleire stridshovud med eksplosive ladningar som blir sendt ut mot eit mål;
jamfør rakett (2)

bronsealder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det vart brukt bronse (1, 1) til våpen, reiskap, smykke og liknande
Døme
  • i Skandinavia varte bronsealderen frå 1500 til 500 f.Kr.

opprusting 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    auke av krigsberedskap, særleg gjennom å skaffe nye våpen
    Døme
    • opprusting og krig
  2. standardheving
    Døme
    • opprusting av riksvegane
  3. i overført tyding: styrking
    Døme
    • moralsk opprusting

prosjektil

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; jamfør projisere

Tyding og bruk

kule, granat eller liknande som blir kasta eller skoten ut or eit våpen

plombering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å plombere
    Døme
    • plombering av våpen
  2. Døme
    • fjerne plomberinga