Avansert søk

350 treff

Bokmålsordboka 177 oppslagsord

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i blant annet krig eller jakt for å skade eller drepe mennesker eller dyr, eller gjøre skade på infrastruktur
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • benytte kjernefysiske våpen;
    • senke våpenet;
    • rette våpenet mot noen;
    • stå med våpen i hånden;
    • bruke en pinne som våpen
  2. i overført betydning: noe en bruker for å vinne fram eller overliste en motpart
    Eksempel
    • ordet er det sterkeste våpenet hennes;
    • forsvareren har et hemmelig våpen for å få frikjent klienten sin;
    • optimisme er et godt våpen i møte med livsvarig sykdom
  3. Eksempel
    • Flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
  • trekke våpen
    true noen med våpen, som oftest pistol
    • politiet ble nødt til å trekke våpen mot en person som oppførte seg truende

uvæpnet, uvæpna

adjektiv

Betydning og bruk

uten våpen;
Eksempel
  • være uvæpnet

uverge

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

farlig redskap;
Eksempel
  • bruke uverge i slåsskamp

stridsøks

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: økseformet våpen med kort eller langt skaft, brukt i strid
Eksempel
  • stridsøkser var mye i bruk i vikingtiden

Faste uttrykk

  • begrave stridsøksa
    slutte fred;
    bli enige
    • ordføreren oppfordret byens bilister og syklister om å begrave stridsøksa

stressituasjon, stress-situasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanskelig situasjon som skaper stress (1)
Eksempel
  • være i en stressituasjon;
  • det å bli truet med våpen er en åpenbar stressituasjon

tørr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Betydning og bruk

  1. som ikke inneholder eller er dekket av væte;
    Eksempel
    • tørr asfalt;
    • få tøyet tørt;
    • skifte på seg tørre klær;
    • tørr luft;
    • tørr ved;
    • snøen var tørr og fin;
    • holde seg tørr på beina;
    • grave grøfter for å gjøre området tørrere;
    • kaka var i tørreste laget
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vannet ikke når;
    som er på landjorda
    Eksempel
    • få tørt land under føttene igjen
  3. om vær og klima: med lite eller ingen nedbør
    Eksempel
    • en tørr sommer;
    • det ventes en tørrere værtype
  4. som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
    Eksempel
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • være tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har gått tom for vann
    Eksempel
    • tørre brønner;
    • kjelen var kokt tørr;
    • elva var helt tørr
  6. om vin: som inneholder lite sukker;
    sec;
    Eksempel
    • en tørr hvitvin
  7. som ikke drikker alkohol;
    jamfør tørrlagt
    Eksempel
    • han har holdt seg tørr i fem år
  8. om lyd: skarp, knirkende
    Eksempel
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. (overdrevent) saklig og humørløs;
    Eksempel
    • en tørr pedant av en lærer;
    • framstillingen var vel tørr;
    • en tørr presentasjon;
    • holde seg til de tørre fakta;
    • tørr statistikk
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  10. om humor: lavmælt, men treffende og underfundig;
    jamfør tørrvittig
    Eksempel
    • tørr humor;
    • tørre vitser;
    • han kom med tørre bemerkninger
  11. uten vanlig tilbehør
    Eksempel
    • spise maten tørr;
    • rist krydderet i en tørr panne
    • brukt som substantiv:
      • spise tørt

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tom for vann eller annen væske
    • bekken har gått tørr
  • ha sitt på det tørre
    ikke risikere noe, ha gardert seg
    • kommunestyret har sitt på det tørre i denne saken;
    • vi har fått tillatelse til dette, og har derfor vårt på det tørre
  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • holde seg tørr
    1. hindre at en blir våt
      • ha med paraply for å holde seg tørr
    2. avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
      • han har holdt seg tørr i fem år
  • på tørre never
    uten våpen
    • de slåss på tørre never
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt

støtvåpen, støytvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. spiss gjenstand brukt som våpen til å støte (1) med;
    jamfør stikkvåpen
  2. elektrosjokkvåpen som gir et elektrisk støt

støttetropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tropp i infanterikompani som er utstyrt med tyngre våpen enn geværtroppene

usikret, usikra

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er festet eller bundet fast under transport;
    Eksempel
    • kjøre med usikret last;
    • ha usikrede gjenstander på tilhengeren
  2. om våpen: som ikke har på sikringen (2
    Eksempel
    • våpenet var usikret;
    • en usikret håndgranat
  3. som ikke er tilstrekkelig sperret av eller inngjerdet
    Eksempel
    • en usikret byggeplass;
    • falle ned i en usikret gruvesjakt
  4. som ikke er tilstrekkelig beskyttet mot ulovlig bruk, tyveri eller innbrudd
    Eksempel
    • et usikret nettverk
  5. som ikke har sikkerhet i pant (2, 1)
    Eksempel
    • usikret gjeld;
    • ta opp et usikret lån

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • strekke beina;
    • strekke laken;
    • han strakte ut armene;
    • hun strekker hånden forsiktig mot katten
  2. Eksempel
    • strekke telefonledninger;
    • strekke kjølen til en båt

Faste uttrykk

  • strekke seg
    1. gjøre seg lang
      • strekke seg for å nå opp;
      • han gjespet og strakte seg
    2. bre seg
      • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
    3. vare (4, 1)
      • møtet strakte seg til bortimot midnatt
    4. være så imøtekommende som mulig
      • vi strakte oss så langt vi kunne
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti

Nynorskordboka 173 oppslagsord

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i mellom anna krig eller jakt for å skade eller drepe menneske eller dyr, eller gjere skade på infrastruktur
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • bruke kjemiske våpen;
    • senke våpenet;
    • peike på nokon med eit våpen;
    • stå med våpenet i handa;
    • bruke ein stein som våpen
  2. i overført tyding: noko ein bruker for å vinne fram eller overliste ein motpart
    Døme
    • politiet har eit hemmeleg våpen i kampen mot kriminalitet;
    • tannpuss er det beste våpenet mot hol i tennene
  3. Døme
    • Vadsø kommune har eit reinsdyr i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
  • trekkje våpen
    truge nokon med våpen, som regel pistol
    • politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen

uvæpna

adjektiv

Tyding og bruk

utan våpen;
Døme
  • uvæpna politi

uverje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

farleg reiskap;
Døme
  • bruke uverje i slåstkamp

gevær

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • i gevær
    med våpen;
    i full beredskap
  • presentere gevær
    gjere honnør ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • høyet er tørt;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • grave grøfter for å lage marka tørrare;
    • kaka var den tørraste eg har smakt;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har gått tom for vatn
    Døme
    • brønnen er tørr;
    • tørre bekker;
    • gryta er kokt tørr
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
    Døme
    • tørr kvitvin;
    • eit glas tørr sherry
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. (overdrive) sakleg og humørlaus;
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar;
    • tørre sakspapir;
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  10. om humor: lågmælt, men treffande og underfundig;
    jamfør tørrvittig
    Døme
    • tørr humor;
    • kommentarane hennar er tørre, men gode
  11. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • steik pinjekjernane i tørr panne;
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
    • formelt har styret sitt på det tørre;
    • vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • halde seg tørr
    1. hindre at ein blir våt
      • ha på støvlar for å halde seg tørr;
      • kom under tak, så du held deg tørr
    2. avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
      • ho har halde seg tørr i ti år
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg av lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  2. rette ut, stramme
    Døme
    • strekkje føtene;
    • strekkje laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • ho strekkjer opp handa
  3. spenne ut;
    leggje i linje
    Døme
    • strekkje ei snor til å grave etter;
    • dei strekte kablar
  4. særleg i militæret: irettesetje

Faste uttrykk

  • strekkje seg
    1. gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
    2. gjere eller bli lengre;
      tøye seg
      • tauet har strekt seg under påkjenninga
    3. breie seg
      • eigedomen strekkjer seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
    4. vare (4
      • ein møteserie som strekte seg over fleire veker
  • strekkje ut
    1. tøye ut, til dømes etter trening
    2. om tid: vare lenge;
      trekkje ut
      • arbeidet har strekt ut i tid
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren

støytvåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. spiss ting brukt som våpen til å støyte (1) med;
    jamfør stikkvåpen
  2. elektrosjokkvåpen som gjev ein elektrisk støyt

støttetropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tropp i eit infanterikompani som er utstyrt med tyngre våpen enn geværtroppane

våpenbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (1

Tyding og bruk

bruk (1, 1) av våpen
Døme
  • politiet slit med auka våpenbruk frå kriminelle;
  • saka blir ikkje løyst med våpenbruk

usikra

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er festa eller bunden fast under transport;
    Døme
    • køyre med usikra last;
    • ha usikra gjenstandar på lasteplanet
  2. om våpen: som ikkje har på sikringa (1
    Døme
    • våpenet var usikra da ulykka skjedde;
    • eit usikra gevær
  3. som ikkje er tilstrekkeleg sperra av eller inngjerda
    Døme
    • ein usikra byggjeplass;
    • falle ned i ein usikra brønn
  4. som ikkje er tilstrekkeleg verna mot ulovleg bruk, tjuveri eller innbrot
    Døme
    • ein usikra server
  5. som ikkje har sikkerheit i pant (2, 1)
    Døme
    • usikra gjeld;
    • ta opp eit usikra lån