Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

uti

preposisjon

Betydning og bruk

  1. brukt om fysisk plassering utenfor et sted;
    i, ute i
    Eksempel
    • ligge uti vannet
    1. brukt som adverb:
      • de er i slekt langt uti
  2. brukt om beveglese i retning av noe eller noen
    Eksempel
    • falle uti vannet
    • brukt som adverb:
      • plumpe uti

stupe uti

Betydning og bruk

våge å begynne med;
Se: stupe
Eksempel
  • vil en bli musiker, må ikke være redd for å stupe uti det

eve seg

Betydning og bruk

være i tvil, nøle, kvi seg;
Se: eve
Eksempel
  • stå og eve seg;
  • han evet seg lenge før han kastet seg uti

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) (med hodet foran)
    Eksempel
    • kaste klærne og stupe i sjøen;
    • stupe fra timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
  2. falle framover
    Eksempel
    • stupe så lang en er
  3. segne fordi en er utslitt
    Eksempel
    • drive på til en stuper
  4. gå rett ned i
    Eksempel
    • fjellet stupte rett i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    slå kollbøtte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • vil en bli musiker, må ikke være redd for å stupe uti det

plumpe

verb

Betydning og bruk

falle eller tråkke i vann, gjørme eller lignende med en dump lyd
Eksempel
  • plumpe i vannet;
  • hun plumpet uti på dypt vann

Faste uttrykk

  • plumpe ut
    • si noe uoverlagt;
      forsnakke seg
      • han plumpet ut med hele historien
    • om ytring: bli sagt på en uoverveid eller klossete måte
      • spørsmålet bare plumpet ut av henne
  • plumpe uti
    gjøre eller si noe dumt

eve 2

verb

Opphav

norrønt efa, ifa

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • eve seg
    være i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han evet seg lenge før han kastet seg uti

dobbe 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dobber ‘ankerbøye’; av duve

Betydning og bruk

flytebøye, ofte på fiskeredskap
Eksempel
  • kast uti og la dobben flyte fritt

hutaheiti

substantiv ubøyelig

Opphav

omlaging av navnet Tahiti

Betydning og bruk

sted som er langt borte
Eksempel
  • langt uti hutaheiti

ploppe

verb

Betydning og bruk

  1. (la) falle ned i vann eller annen væske med et plopp (1
    Eksempel
    • ploppe uti;
    • ploppe steiner i bekken
  2. komme fram;
    bli synlig
    Eksempel
    • kyllingen ploppet ut av egget;
    • ordene ploppet ut av henne

utilisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin utilis ‘nyttig’, av uti ‘bruke’

Betydning og bruk

Nynorskordboka 12 oppslagsord

uti

preposisjon

Tyding og bruk

  1. brukt om fysisk plassering utanfor ein stad;
    ute i
    Døme
    • liggje uti vatnet
    • brukt som adverb:
      • vere i slekt langt uti
  2. brukt om rørsle i retning av noko eller nokon
    Døme
    • falle uti vatnet
    • brukt som adverb:
      • plumpe uti

utilisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin utilis ‘nyttig’, av uti ‘bruke’

Tyding og bruk

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) (med hovudet føre)
    Døme
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe frå timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle framover
    Døme
    • stupe så lang ein er
  3. segne fordi ein er utsliten
    Døme
    • drive på til ein stuper
  4. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • han tok over butikken og stupte uti det

plumpe

plumpa

verb

Tyding og bruk

falle eller tråkke i vatn, gjørme eller liknande med ein dump lyd
Døme
  • ungen plumpa i sølevatnet

Faste uttrykk

  • plumpe ut
    • seie noko uforvarande;
      forsnakke seg
      • ho plumpa ut med sanninga
    • om ytring: bli sagt på ein uoverlagt eller klossete måte
      • han skulle ikkje sagt det, men det berre plumpa ut av han
  • plumpe uti
    seie noko dumt;
    dumme seg ut

lekse 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som lektie

Tyding og bruk

  1. heimearbeid for skuleelevar
    Døme
    • ha mykje lekser;
    • gjere leksene;
    • lese lekser;
    • bli høyrd i leksa
  2. i overført tyding: røynsle, lærepenge
    Døme
    • spelarane har lært ei lekse;
    • finansmarknaden måtte lære ei lekse
  3. lang ramse;
    noko som stadig blir teke opp att
    Døme
    • han kom med ei lang lekse til svar;
    • det er den gamle leksa
  4. rekkjefølgje, samanheng
    Døme
    • kome langt uti leksa

Faste uttrykk

  • kunne leksa si
    vere godt førebudd

klede 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klæði

Tyding og bruk

(sett av) klesplagg som ein bruker på kroppen;
Døme
  • ferdigsydde klede;
  • nye klede;
  • vaske klede

Faste uttrykk

  • kaste kleda
    kle seg (nesten) naken
    • kaste kleda og stupe uti sjøen
  • klede skaper folk
    ein vurderer menneske også ut frå påklednaden deira
  • kome seg i kleda
    stå opp og kle på seg

forville

forvilla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og vill

Tyding og bruk

føre vill, villeie;
forderve moralsk
Døme
  • forville nokon;
  • forville hugen

Faste uttrykk

  • forville seg
    • gå seg bort, fare vill (1);
      hamne på feil stad
      • sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter;
      • vi forvillar oss uti myrområde;
      • ho har forvilla seg inn i feil yrke
    • om dyr og planter: bli vill (1)(etter å ha vore tam eller dyrka)
      • krokusen har forvilla seg frå gamle hagar

stupe uti

Tyding og bruk

våge å begynne med;
Sjå: stupe
Døme
  • han tok over butikken og stupte uti det

kaste kleda

Tyding og bruk

kle seg (nesten) naken;
Sjå: klede
Døme
  • kaste kleda og stupe uti sjøen

forville seg

Tyding og bruk

Sjå: forville
  1. hamne på feil stad
    Døme
    • sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter;
    • vi forvillar oss uti myrområde;
    • ho har forvilla seg inn i feil yrke
  2. om dyr og planter: bli vill (1)(etter å ha vore tam eller dyrka)
    Døme
    • krokusen har forvilla seg frå gamle hagar