Bokmålsordboka
plumpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å plumpe | plumper | plumpa | har plumpa | plump! |
| plumpet | har plumpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| plumpa + substantiv | plumpa + substantiv | den/det plumpa + substantiv | plumpa + substantiv | plumpende |
| plumpet + substantiv | plumpet + substantiv | den/det plumpede + substantiv | plumpede + substantiv | |
| den/det plumpete + substantiv | plumpete + substantiv | |||
Betydning og bruk
falle eller tråkke i vann, gjørme eller lignende med en dump lyd
Eksempel
- plumpe i vannet;
- hun plumpet uti på dypt vann
Faste uttrykk
- plumpe utigjøre eller si noe dumt
- plumpe ut
- si noe uoverlagt;
forsnakke seg- han plumpet ut med hele historien
- om ytring: bli sagt på en uoverveid eller klossete måte
- spørsmålet bare plumpet ut av henne