Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

utarbeide

verb

Betydning og bruk

sette sammen eller lage noe gjennom (systematisk) tenkning, analyse, planlegging og lignende;
arbeide ut, sette sammen, utforme
Eksempel
  • utarbeide en analyse;
  • rapporten er utarbeidet av bransjen selv
  • brukt som adjekiv:
    • en godt utarbeidet plan
Artikkelside

utforming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å utforme;
    det å utarbeide eller utvikle
    Eksempel
    • utformingen av søknaden
  2. måte noe er utformet på;
    Eksempel
    • en ny utforming av et velbrukt tema
Artikkelside

utferdigelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å utferdige;
det å utarbeide eller skrive dokument, skriv og lignende
Artikkelside

utferdige

verb

Opphav

fra lavtysk opphavlig ‘sende ut’, av ferdig

Betydning og bruk

utarbeide eller skrive brev, dokument, skriv, lov eller lignende
Eksempel
  • utferdige et dokument;
  • politiet utferdiget flere forelegg
Artikkelside

utarbeidelse

substantiv hankjønn

utarbeiding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å utarbeide en plan, et program eller lignende
Eksempel
  • stå for utarbeidelsen av partiprogrammet
Artikkelside

standardisere

verb

Betydning og bruk

fastsette og bruke (vedtatte) spesifikasjoner eller normer for noe;
lage eller utarbeide standard (1, 2);
gjøre ensartet
Eksempel
  • de vil standardisere studiene;
  • prosessene standardiseres i stadig større grad
Artikkelside

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra gammelfransk estandard ‘rettesnor, fane’

Betydning og bruk

  1. grad av kvalitet;
    Eksempel
    • et arbeid av solid faglig standard;
    • leiligheten har lav standard;
    • standarden er høy på studentene i år
  2. sett av (vedtatte) spesifikasjoner eller normer for noe;
    Eksempel
    • utarbeide en standard for utdanningen;
    • ha en viss standard å gå ut fra
  3. utstyr eller vare som er det normale eller vanlige;
    Eksempel
    • nakkestøtter og kollisjonsputer er standard på våre bilmodeller
Artikkelside

begrunne

verb

Uttale

begrunˊne

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

oppgi grunn (1, 7) for;
Eksempel
  • begrunne en avgjørelse;
  • begrunne oppsigelsen;
  • hvordan vil du begrunne det?
  • begrunne et vedtak;
  • antakelsen er dårlig begrunnet i forskning;
  • særavgifter som er begrunnet med fordelingshensyn
  • brukt som adjektiv:
    • utarbeide et begrunnet forslag;
    • ha en begrunnet mistanke om noe;
    • ha et begrunnet håp om at det skal gå bra
Artikkelside

status

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. posisjon i forhold til et system, en gruppe eller en rangfølge;
    stilling, rang
    Eksempel
    • ha høy diplomatisk status;
    • få status som selvstendig stat;
    • opplyse om ekteskapelig status
  2. Eksempel
    • et yrke som gir status
  3. regnskapsmessig oversikt over aktiva og passiva ved slutten eller begynnelsen av en regnskapsperiode
    Eksempel
    • hente opplysninger om firmaets status i regnskapene
  4. oversikt over en tilstand
    Eksempel
    • hva er status nå?

Faste uttrykk

  • gjøre opp status
    • utarbeide et endelig regnskap (1)
      • gjøre opp status ved årsskiftet
    • skaffe seg oversikt over en situasjon for å finne ut hvor en står
      • gjøre opp status etter valgnederlaget
Artikkelside

meisle

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Betydning og bruk

  1. hogge ut og bearbeide med hammer og meisel
    Eksempel
    • han stod som meislet i stein
  2. brukt som adjektiv: med klare, regelmessige linjer
    Eksempel
    • meislede ansiktstrekk
  3. i overført betydning: feste seg i bevisstheten
    Eksempel
    • ulykken vil for alltid stå meislet i hukommelsen hennes

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med meisel
      • meisle ut en fugl i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut en havbrukspolitikk
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

utarbeide

utarbeida

verb

Tyding og bruk

setje saman eller lage noko gjennom (systematisk) tenking, analyse, planlegging og liknande;
arbeide ut, setje saman
Døme
  • utarbeide ein rapport;
  • kommunen har utarbeidd nye byggjeplanar
  • brukt som adjektiv:
    • ein nøye utarbeidd analyse
Artikkelside

utarbeiding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å utarbeide ein plan, eit program eller liknande
Artikkelside

utforming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forme ut;
    det å utarbeide eller utvikle
    Døme
    • utforming av teksten
  2. måte som noko er utforma på;
    Døme
    • ulike utformingar av same ideen
Artikkelside

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd med – byrje med;
    • reven har vore på ferd(e) – har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde? – kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell) – noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. manér, fakte, strek
    Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside

standardisere

standardisera

verb

Tyding og bruk

fastsetje og bruke (vedtekne) spesifikasjonar eller normer for noko;
lage eller utarbeide standard (1, 2);
gjere einsarta
Døme
  • gå inn for å standardisere storleiksnemningane på klede;
  • dei standardiserer arbeidsprosessen
Artikkelside

status

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av stare ‘stå’

Tyding og bruk

  1. posisjon i høve til eit system, ei gruppe eller ei rangfølgje;
    rang, stilling
    Døme
    • ha høg diplomatisk status;
    • få status som sjølvstendig stat;
    • endringar i ekteskapleg status
  2. Døme
    • eit yrke som gjev status
  3. oversyn over aktiva og passiva i ein rekneskap ved slutten eller byrjinga av ein rekneskapsbolk
  4. oversyn over ei stode eller ein situasjon
    Døme
    • kva er status no?

Faste uttrykk

  • gjere opp status
    • utarbeide ein endeleg rekneskap (1)
      • gjere opp status ved årsskiftet
    • skaffe seg oversikt over ein situasjon for å finne ut kvar ein står
      • bli 40 år og gjere opp status i livet
Artikkelside

meisle

meisla

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Tyding og bruk

  1. hogge ut og tilarbeide med meisel
    Døme
    • meisle ein figur i marmor
  2. brukt som adjektiv: med klare, reine linjer
    Døme
    • eit fint meisla andlet
  3. i overført tyding: feste seg i medvitet
    Døme
    • hendinga stod meisla i minnet

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med hamar og meisel
      • meisle ut ein figur i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut ein ny distriktspolitikk
Artikkelside

undervisningsplan, undervisingsplan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plan (1, 2) for undervisning
Døme
  • utarbeide nye undervisningsplanar
Artikkelside

meisle ut

Tyding og bruk

Sjå: meisle
  1. lage til med hamar og meisel
    Døme
    • meisle ut ein figur i marmor
  2. utarbeide, forme
    Døme
    • meisle ut ein ny distriktspolitikk
Artikkelside

mediepolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • utarbeide ein offentleg mediepolitikk
Artikkelside