Bokmålsordboka
begrunne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å begrunne | begrunner | begrunna | har begrunna | begrunn! |
| begrunnet | har begrunnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| begrunna + substantiv | begrunna + substantiv | den/det begrunna + substantiv | begrunna + substantiv | begrunnende |
| begrunnet + substantiv | begrunnet + substantiv | den/det begrunnede + substantiv | begrunnede + substantiv | |
| den/det begrunnete + substantiv | begrunnete + substantiv | |||
Uttale
begrunˊneOpphav
fra tyskBetydning og bruk
oppgi grunn (1, 7) for;
Eksempel
- begrunne en avgjørelse;
- begrunne oppsigelsen;
- hvordan vil du begrunne det?
- begrunne et vedtak;
- antakelsen er dårlig begrunnet i forskning;
- særavgifter som er begrunnet med fordelingshensyn
- brukt som adjektiv
- utarbeide et begrunnet forslag;
- ha en begrunnet mistanke om noe;
- ha et begrunnet håp om at det skal gå bra