Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

umyndig

adjektiv

Uttale

også umynˊ-

Betydning og bruk

  1. som ennå ikke er myndig (1)
  2. som er umyndiggjort
    Eksempel
    • hun ble erklært umyndig

formynderskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det at noen har råderett over noen
    Eksempel
    • kjempe imot formynderskapet
  2. gruppe personer som regjerer for en umyndig konge;
    Eksempel
    • et formynderskap på tre personer styrte landet
  3. utidig innskrenkning av frihet
    Eksempel
    • dette har en smak av statlig formynderskap

Faste uttrykk

  • sette under formynderskap
    (midlertidig) frata en stat eller region selvråderett som følge av vanstyre
    • landet ble satt under formynderskap grunnet høy gjeld

vergemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

forpliktelse og myndighet som en verge (1 har til å handle på vegne av en umyndig person
Eksempel
  • personen ble satt under vergemål

verge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av verge (3

Betydning og bruk

i jus: person som er oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person
Eksempel
  • møte i retten med verge

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammelhøytysk munt; beslektet med myndig

Betydning og bruk

umyndig person i forhold til sin verge (1

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig

tutor

substantiv hankjønn

Uttale

i fl også -oˊr-, i bet. 2 også tjuter

Opphav

latin ‘formynder’, i betydning 2 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. jur. verge for umyndig, særlig sinnssyk, person
  2. universitetslærer som gir grunnundervisning

Nynorskordboka 9 oppslagsord

umyndig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. enno ikkje myndig
    Døme
    • umyndig ungdom
    • som substantiv:
      • ein umyndig med verje
  2. fråteken retten til å rå over formuen sin og gjere bindande avtaler;
    umyndiggjord
    Døme
    • gjere umyndigta frå (nokon) rådvelde over eigedom (til dømes på grunn av demens)
  3. som ikkje får rå godt nok over eigen lagnad (på grunn av mange restriksjonar, sentraldirigering eller liknande)

formyndarskap

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at nokon har råderett over nokon
    Døme
    • kjempe imot formyndarskapen
  2. gruppe personar som regjerer for ein umyndig regent;
    Døme
    • ein formyndarskap som regjerer for kongen
  3. utidig innskrenking av fridom
    Døme
    • dette har ein smak av statleg formyndarskap

Faste uttrykk

  • setje under formyndarskap
    (mellombels) ta ifrå ein stat eller region sjølvråderett som følgje av vanstyre
    • på grunn av den store skulda vart landet sett under formyndarskap

verjemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2

Tyding og bruk

  1. skyldnad og avgjerdsmakt som ei verje (1, 1) har til å handle på vegner av ein umyndig person
    Døme
    • ho vart sett under verjemål
  2. forsvar i ei sak
    Døme
    • bere fram verjemålet sitt

verje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

  1. i jus: person oppnemnd til å styre med sakene (særleg formuen) til ein umyndig person
    Døme
    • møte i retten med verje
  2. Døme
    • ha noko i si verje
  3. våpen (til å verje seg med)
    Døme
    • finne seg ein kjepp til verje

umyndiggjere

umyndiggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. Døme
    • umyndiggjere ein på grunn av sinnssjukdom
  2. Døme
    • kjenne seg umyndiggjord i samfunnet

tutor

substantiv hankjønn

Uttale

tuˊtor eller  tjuˊte

Opphav

latin ‘formyndar’; tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. verje for ein umyndig, særleg ein sinnssjuk
  2. universitetslærar som gjev grunnundervisning

umyndigskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere umyndig

myndig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Tyding og bruk

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Døme
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Døme
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammalhøgtysk munt; samanheng med myndig

Tyding og bruk

umyndig person i høve til verja (1 si