Bokmålsordboka
overherredømme
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et overherredømme | overherredømmet | overherredømmer | overherredømmaoverherredømmene |
Betydning og bruk
øverste myndighet, særlig over et land eller et folk;