Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

tyte 2

verb

Opphav

norrønt þjóta; av tut (1

Betydning og bruk

  1. stikke ut eller fram, særlig på grunn av for liten plass
    Eksempel
    • klærne tyter ut av kofferten
  2. piple eller sive ut
    Eksempel
    • han klemte på bæret så saften tøt ut

tyte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tut (1

Betydning og bruk

i dialekt:
  1. liten klump eller knute;

tyttebær

substantiv intetkjønn

Opphav

av tyte (1

Betydning og bruk

  1. plante i lyngfamilien med vintergrønne blader og røde, syrlige bær;
    Vaccinium vitis-idaea
  2. bær av planten tyttebær
    Eksempel
    • plukke tyttebær

innmat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. innvoller som blir brukt til mat
  2. noe som er inne i noe
    Eksempel
    • sofaen var så fillete at innmaten holdt på å tyte ut;
    • innmaten i billyktene måtte skiftes

piple

verb

Opphav

jamfør dansk pible ‘drople’

Betydning og bruk

  1. tyte fram;
    sive ut
    Eksempel
    • tårene pipler fram;
    • blodet piplet ut;
    • svetten piplet på pannen
  2. vokse eller bryte fram
    Eksempel
    • stjernene piplet fram;
    • angeren piplet opp i henne

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tyte (1 og tyte (2 trolig fra barnespråk om noe som stikker fram; samme opprinnelse som tutt

Betydning og bruk

  1. rør eller annet framspring til å helle væske igjennom
    Eksempel
    • tuten på kaffekanna
  2. lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon og annet

Nynorskordboka 12 oppslagsord

tyte 2

tyta

verb

Opphav

norrønt þjóta; jamfør tute (2 og tyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinden tyt om nova
  2. Døme
    • kva tyt du etter?
    • tyte lenge om noko
  3. stikke (fram);
    Døme
    • kleda taut ut gjennom skapdøra
  4. Døme
    • kvaa har tote fram

tyte 3

tyta

verb

Opphav

av tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. stikke ut eller fram, særleg på grunn av for liten plass
    Døme
    • papira tyter ut av lommene
  2. piple eller sive ut
    Døme
    • vatnet tytte fram gjennom alle sprekkane

tyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tut (1

Tyding og bruk

  1. knute, knart, klump på overflate;
  2. hard steinknute inni mjukare steinslag

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag medein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutari ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame

tytebær, tyttebær

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tyte (1

Tyding og bruk

  1. plante av lyngfamilien med vintergrøne blad og raude, syrlege bær;
    Vaccinium vitis-idaea
  2. bær av planta tytebær (1)
    Døme
    • plukke tytebær

søgje

søgja

verb

Opphav

samanheng med gammalengelsk swegan ‘ljome’

Tyding og bruk

  1. om vind og sjø: suse (1), tyte (2, 1)
  2. høyrast som ei mumling eller utydeleg snakk av mange
  3. snakke (høgmælt og lenge)

gurme 2

gurma

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gurme (til) vatnet
  2. klemme saman eller ut
    Døme
    • gurme deigen
  3. tyte (ut)
  4. Døme
    • gurme i seg mat

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tutlage trutmunn

støkke 1

støkka

verb

Opphav

norrønt støkkva

Tyding og bruk

  1. fare opp i brå redsle;
    Døme
    • eg stokk da eg såg det;
    • det stokk i henne
  2. bryte, tyte fram
    Døme
    • sveitten stokk av han
  3. Døme
    • det stokk eit stykke or berget

overrisling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å la vatn eller anna væske renne, risle eller tyte i ein tynn straum ut over noko